80% av lærerne hadde i løpet av de 3 siste årene hatt elever med psykiske vansker av en slik karakter at lærerne mente de trengte hjelp


Download 446 b.
Sana20.04.2017
Hajmi446 b.



80% av lærerne hadde i løpet av de 3 siste årene hatt elever med psykiske vansker av en slik karakter at lærerne mente de trengte hjelp.

  • 80% av lærerne hadde i løpet av de 3 siste årene hatt elever med psykiske vansker av en slik karakter at lærerne mente de trengte hjelp.

  • 50% av lærerne mente selv at de ikke hadde den kompetansen som skulle til for å kunne tilrettelegge for og hjelpe disse elevene.

  • 1 av 3 opplevde at de manglet tid og ressurser til å kunne gi disse elevene et godt tilbud.









Generell utvikling – forsinket ( emosjonell-intellektuell-sosial)

  • Generell utvikling – forsinket ( emosjonell-intellektuell-sosial)

  • Motorisk kontroll ( forsinket)

  • Sensorisk persepsjon (hypersensitivitet)

  • Kommunikasjon/språk – problemer i eller forsinket

  • Aktivitet/ impulsivitet – lav eller høy

  • Uoppmerksomhet og konsentrasjonsproblemer

  • Sosial interaksjon – problemer med vennskap-sosial isolasjon

  • Atferdsproblemer : utagering - aggressivitet - passivitet

  • Humørsvingninger : labilitet

  • Søvnproblemer ( problemer-forstyrrelse) innsoving-søvnrytmeforstyrrelser-reguleringsproblemer)

  • Mat/spising.



Langt flere gutter enn jenter har vansker på barneskolen. 3-4 ganger flere gutter enn jenter har tidlig diagnostiserte vansker som ADD/ADHD- Tourette - Asberger m.m ( store kjønnsforskjeller innen nevrologiske vansker) Lik fordeling mellom kjønn på barnetrinnet knyttet til angst. Ved alder 14?+ skjer det en endring - Da kommer jentene for fullt innen psykiske helseproblemer, særlig depresjon og stresslidelser. Jenter som sliter med psykisk helse opprettholder viktige funksjoner ( elevrolle-vennekontakt etc.) på en helt annen måte enn gutter som langt oftere bryter av relasjoner og dropper ut.

  • Langt flere gutter enn jenter har vansker på barneskolen. 3-4 ganger flere gutter enn jenter har tidlig diagnostiserte vansker som ADD/ADHD- Tourette - Asberger m.m ( store kjønnsforskjeller innen nevrologiske vansker) Lik fordeling mellom kjønn på barnetrinnet knyttet til angst. Ved alder 14?+ skjer det en endring - Da kommer jentene for fullt innen psykiske helseproblemer, særlig depresjon og stresslidelser. Jenter som sliter med psykisk helse opprettholder viktige funksjoner ( elevrolle-vennekontakt etc.) på en helt annen måte enn gutter som langt oftere bryter av relasjoner og dropper ut.



Økende begrunnelser for skolefravær er knyttet til «vondter» og diverse diffuse plager som lettere hodepine, muskel og skjelett –lidelser, vondt i mage etc. og minst 1-2 elever i klassen er konstant borte fra et klasserom pga slike plager. (20% av ungdomsskoleelever har konstant slike plager) ref. Edvin Bru, Læringsmiljøsenteret)

  • Økende begrunnelser for skolefravær er knyttet til «vondter» og diverse diffuse plager som lettere hodepine, muskel og skjelett –lidelser, vondt i mage etc. og minst 1-2 elever i klassen er konstant borte fra et klasserom pga slike plager. (20% av ungdomsskoleelever har konstant slike plager) ref. Edvin Bru, Læringsmiljøsenteret)

  • Ca 3,6% har skolefravær som skyldes angstlignende tilstander og som kan komme inn under skolevegringsbegrepet.



Kjennetegnes av :

  • Kjennetegnes av :

  • Evne til bygge nære, varige relasjoner til andre.

  • Fleksibilitet i møte med andre mennesker og situasjoner.

  • Angstens primære kjennetegn er rigiditet og unngåelse av situasjoner og personer (trygghetsstrategier)



Alle mennesker har kilden til angst i seg og for vanlige mennesker har angsten en primitiv, men svært nyttig funksjon :

  • Alle mennesker har kilden til angst i seg og for vanlige mennesker har angsten en primitiv, men svært nyttig funksjon :

  • Flykte fra og lære å frykte det som er farlig.

  • Men for noen er ikke angsten en nyttig funksjon, men har tvert imot en lammende og utviklingshemmende funksjon og som etter hvert kan påvirke mer eller mindre alle livets sider og redusere vår livskvalitet og læring.





Angst er en helt normal emosjon eller følelse når vi står overfor noe som vi opplever som truende eller skremmende. Angstens oppgave er ¨varsle oss om en potensiell fare”

  • Angst er en helt normal emosjon eller følelse når vi står overfor noe som vi opplever som truende eller skremmende. Angstens oppgave er ¨varsle oss om en potensiell fare”

  • Hvor sterk denne angsten er, er i utgangspunkt medfødt .(Oftedal ,2000) Styrken, varigheten og reaksjonen varierer og noen er disponert for angst.

















Litt om lærerangst

  • Litt om lærerangst







Ref. Youn 2002

  • Ref. Youn 2002

  • Klar sammenheng mellom opplevd lærerstress/angst og antall elever læreren har en dårlig relasjon til.

  • Sammenheng mellom høyt stressnivå og tendens til å vise sinne/negativ affekt overfor klassen generelt / enkeltelever i klassen.

  • Lærerstress handler ofte om opplevelsen av manglende kapasitet , at utfordringene overstiger opplevd kompetanse og eller støtte. Stress/angst handler om opplevd fravær av kontroll over tid. Fravær av kontroll over tid fører lett til angst hos lærer.

  • Klar sammenheng mellom stress og angst hos lærer.





  • Sammenheng mellom stress/angst hos lærer og konflikthyppighet med elever.

  • Sammenheng mellom lærers psykiske helse og grad av kategoriske definisjoner på elever og foreldre. Klar sammenheng hos lærere mellom forekomst av angst og opplevd fravær av kontroll som klasseleder.

  • Klar sammenheng mellom psykisk helse (angst, stress og depresjon ) hos lærer og grad av og frekvens av sinnesutbrudd overfor elever/klasser. (emosjonelle lekkasjer)

















Elever skal bli behandlet med respekt og verdighet.

  • Elever skal bli behandlet med respekt og verdighet.

  • En lærers jobb er både å forholde seg til elevers læring og elevers atferd.( undervisning og omsorg)

  • Det er den voksne som har ansvar for at det utvikler seg positive relasjoner til elever, også de som oppleves som utfordrende og «vanskelige» og eller sårbare. (f.eks elever med angst)

  • Lærere må analysere situasjoner som oppstår i lys av egen atferd og vurdere om de kunne gjort ting annerledes for å hindre at det skjedde eller noe annet i selve situasjonen.

  • Systematisk forskjellsbehandling er rettferdighet, lik behandling av elever er ikke rettferdig. Sårbare elever krever ekstra sensitivitet, ekstra oppmerksomhet og ekstra fokus fra lærerens side.



«Pedagogisk nærvær handler om å sette seg inn i, forstå, ha sensitivitet for den enkelte elev i en sosial og kulturell kontekst og vise alle elever oppmerksomhet, anerkjennelse og respekt i deres læring og utvikling.»

  • «Pedagogisk nærvær handler om å sette seg inn i, forstå, ha sensitivitet for den enkelte elev i en sosial og kulturell kontekst og vise alle elever oppmerksomhet, anerkjennelse og respekt i deres læring og utvikling.»

  • Kvalitative relasjoner oppstår ikke i forbifarten, men skapes av nærværende og ansvarlige voksne.

  • Sårbare elever krever ekstra pedagogisk nærvær.









Sårbare elever er ekstra sensitive overfor dårlig stemning og atmosfæriske forstyrrelser som kjeft, negativitet, sinne fra lærere eller medelever.

  • Sårbare elever er ekstra sensitive overfor dårlig stemning og atmosfæriske forstyrrelser som kjeft, negativitet, sinne fra lærere eller medelever.





Føle å bli uthengt

  • Føle å bli uthengt

  • At våre sårbarheter blir eksponert

  • Føle svik ( voksne ikke ser meg, ikke tar hensyn til mine spesielle vansker)

  • Føle at min lærer ikke tar hensyn til at jeg har det vanskelig ( er i en sårbar fase/relasjonell eksistensiell situasjon NB!!! ) Kan få sterke negative konsekvenser for relasjon, tillit og negativt samspill

  • Føle at vi dummer oss ut overfor andre.

  • Bli eksponert uten at vi ønsker det.

  • At vi blir brukt som «underholdning» - andre ler av oss.

  • Negative situasjoner som setter varige spor og som vi husker for resten av livet. ( sårbarhet og dimensjonen av sosial tilkortkomming gir særlig store utslag i ungdomsalderen og setter ekstra sterke minnespor som huskes resten av livet)

  • Bruk av kald humor



Rammende

  • Rammende

  • Sårende

  • Frekk

  • Ironisk

  • Sarkastisk.

  • Utstøtende

  • Destruktiv

  • Relasjonsødeleggende







Angst

  • Angst









1.Lett temperament : ( 40%) skårer lavt på psykiske vansker

  • 1.Lett temperament : ( 40%) skårer lavt på psykiske vansker

  • 2.Utadvendt temperament : (10-15%) Skårer høyere på psykiske vansker. ( Stress-angst-depresjon)

  • 3.Tilbaketrukket temperament ( 15%) skårer høyt på stress, angst, lavt selvverd og depresjon.

  • 4. Blandingstemperament : ( ca 30%) Skårer over lett temperament , men under utadvendt/innadvendt)









Angst er den hyppigste psykiske lidelsen i barne- og ungdomsårene.

  • Angst er den hyppigste psykiske lidelsen i barne- og ungdomsårene.

  • Cirka 20 prosent får en angstlidelse i løpet av oppveksten. Noen utvikler angstlidelser allerede i tidlig førskolealder. Barnet modenhetsnivå og funksjonsnivå bestemmer hvordan man skal oppfatte skillet mellom normal frykt og symptomer på en angstlidelse.



Den type angst som de fleste barn opplever på ulike stadier i livet.

  • Den type angst som de fleste barn opplever på ulike stadier i livet.

  • Forskjellen mellom utviklingsangst og angstlidelser er :

  • Antall symptomer

  • Symptomenes alvorsgrad

  • Varighet

  • Barnets utviklingsstadie

  • Konsekvensene for barnet.



Tap av kroppslig støtte og omsorg





Angst og læring

  • Angst og læring





Skyhet-tilbaketrukkenhet

  • Skyhet-tilbaketrukkenhet

  • Unngåelsesatferd

  • Liten selvtillit, ikke profileres, redd for å dumme seg ut, passiv.

  • Skolevegring

  • Læringsvegring

  • Ukonsentrert, trett, gråter,hodepine,mage etc.

  • Bekymringer ( helse, skoleprestasjoner, ulykke etc)

  • Rigiditet/ritualer



Læringsblokkering

  • Læringsblokkering

  • Vegring mot å ha fokus på seg selv.

  • Fort såret og krenket. ( takler dårlig kritikk, feedback og rettleding)

  • Uro og rastløshet.

  • Pleasing og selvutslettelse.

  • Nonchalanse og lettvinthet.

  • Surhet, trassighet, misnøy, aggresjon

  • Rasløshet/uro/neglebiting

  • Psykosomatikk



Blir lett oversett.

  • Blir lett oversett.

  • Møtes med en vent og se holdning, det går nok over.

  • Får mindre oppmerksomhet

  • Kanskje opplever de voksne at dette er et område de ikke har erfaring med.

  • Godt samarbeid og et positivt voksenklima se ut til å være en viktig faktor i arbeid med barn med angst.





Søke støtte hos hjelpeapparatet

  • Søke støtte hos hjelpeapparatet

  • Skape et trygt, forutsigbart og inkluderende læringsmiljø.

  • Å bli sett av lærer.

  • Oppleve en lærer som bryr seg og viser omtanke.

  • Skape trygge og gode overganger mellom skoleslag.









Få og avklarte valgalternativer.

  • Få og avklarte valgalternativer.

  • Høy grad av mestring/lav progresjon.

  • Få oppgaver om gangen/avgrensing av oppgaver.

  • Forankring og forespeiling

  • Få voksenpersoner involvert.

  • Kontinuitet i opplegg og personell

  • Rask hinderhjelp

  • Rask tilbakemelding

  • Vektlegging av rutiner

  • ”Nøytralisering av lærestoff” ( død, skilsmisse etc)

  • Økt variasjon/kortere intervaller/oftere pauser.















Den vanligste angstformen hos barn/unge med atferdsvansker (eksternaliserte vansker) er generalisert angst. Denne angstformen kan kjennetegnes av at eleven selv ikke er klar over/ føler seg engstelig. Kjennetegn er ofte :

  • Den vanligste angstformen hos barn/unge med atferdsvansker (eksternaliserte vansker) er generalisert angst. Denne angstformen kan kjennetegnes av at eleven selv ikke er klar over/ føler seg engstelig. Kjennetegn er ofte :

  • Generell indre uro, ubehag og rastløshet.

  • Kjedsomhet og misnøye

  • Generell engstelse

  • Sensitive for endring/forandring

  • Generell irritasjon, og negativitet.



















Grad av psykisk spenning : Uro, anspenthet, nervøsitet.

  • Grad av psykisk spenning : Uro, anspenthet, nervøsitet.

  • Grad av evne til avslapping : Muskeltretthet, stivhet, ømhet, muskulær smerte.

  • Grad av skvettenhet : Overfølsomhet for lyder etc.

  • Grad av bekymring : Tilbakevendende og plagsomme tanker.

  • Grad av engstelse : Redd for at noe negativt og vondt skal skje deg eller dine nærmeste.

  • Grad rastløshet : Fysisk uro og ubehag , går urolig rundt.

  • Grad av panikk : Hjertebank, åndenød, hurtig puls etc.







































































Sterk bekymring om hva andre ville tenke om eller mene om en selv.

  • Sterk bekymring om hva andre ville tenke om eller mene om en selv.

  • Svært sårbare for annenhåndsvurderinger fordi ens egenvurdering er sårbar/svak. Vurderingene som foretas er ofte fiktive/har ikke rot i virkeligheten. Tolkningene er ofte farget av vår egen angst og usikkerhet.

  • Dette fører til et generelt ubehag ved vurderinger samt en tendens til å ha et konstant evalueringsperspektiv i møte med andre mennesker. ( begge veier)

  • I sosial angst nedvurderer vi ofte oss selv, men det er også en tendens til samtidig å nedvurdere andre.





Barn med sjenerthet og sosial angst opplever å konstant være i en vurderingssituasjon, der de forventer en negativ vurdering.

  • Barn med sjenerthet og sosial angst opplever å konstant være i en vurderingssituasjon, der de forventer en negativ vurdering.

  • Alle feil blir lagret og brukt til konstant egenkritikk.

  • De tror også at andre ser, legger merke til de samme feil som de selv.

  • De opplever at de hele tiden er på en scene med et kritisk publikum og opplever konstant ubehag.



Selvkritiske barn kan ofte oppleves av omgivelsene som selvopptatte fordi oppmerksomheten deres i hovedsak er rettet innover.

  • Selvkritiske barn kan ofte oppleves av omgivelsene som selvopptatte fordi oppmerksomheten deres i hovedsak er rettet innover.

  • De virker mindre opptatt av samspill med andre , blir mindre oppsøkende og kan virke mindre inkluderende overfor andre barn.

  • De opplever stress i samspill med andre og har egenfokus, derfor mister de andre ofte interesse for dem, noe som igjen virker bekreftende på det forutinntatte kritiske selvblikket.























Foreldre og angst

  • Foreldre og angst



Forskerne har vurdert hvilke trekk hos foreldre som kan øke tenåringenes risiko for angst og depresjon. Studien er publisert i Journal of Affective Disorders.

  • Forskerne har vurdert hvilke trekk hos foreldre som kan øke tenåringenes risiko for angst og depresjon. Studien er publisert i Journal of Affective Disorders.

  • Lite varme Det som øker risikoen mest for både angst og depresjon, er lite varme fra foreldrene, høyt konfliktnivå mellom foreldrene, overdreven innblanding og motvilje fra foreldrenes side.

  • Sterkt kontrollerende foreldre øker dessuten risikoen for depresjon hos tenåringen.

  • Regler for foreldre Forskerne har også undersøkt hva foreldre kan gjøre for å unngå at barna utvikler depresjon eller angst. Dette har ført til utarbeidelsen av. Foreldreregler. Blant disse rådene er å involvere seg og støtte barnet i å bli mer selvstendig, lag familieregler og tydelige og rimelige konsekvenser, og sørg for minst mulig konflikt i hjemmet.



Beskyttelse/overbeskyttelse

  • Beskyttelse/overbeskyttelse

  • Unngår situasjoner der foreldrene opplever at angst kan oppstå

  • Tilrettelegger slik at angst unngås.

  • Forbereder barnet på situasjoner der angst kan oppstå.

  • Skjermer barnet i angstprovoserende situasjoner.

  • Ettergivenhet



Snakker ofte om og viser hvor farlig verden er.

  • Snakker ofte om og viser hvor farlig verden er.

  • Viser at en selv unngår situasjoner hvor en er redd og oppfordrer barnet til det samme.

  • Viser barnet at angst er en negativ følelse som må unngås.

  • Press og avvisning

  • Setter barnet i situasjoner det ikke mestrer og hvor angsten blir overveldende og bekrefter barnets negative tanker.

  • Avviser barnet, formidler liten støtte, latterliggjør eller bagatelliserer barnets følelser



Støtte i forhold til barnets angstmestring

  • Støtte i forhold til barnets angstmestring

  • Oppfordrer barnet til å konfrontere situasjoner og ting de er redde for.

  • Trener sammen med barnet på å møte barnets redsel.

  • Gir barnet forslag til mestringsstrategier.

  • Roser, bekrefter evnt. belønner barnet ved mestring



Psykisk helse og hindringsfaktorer

  • Psykisk helse og hindringsfaktorer

  • Foreldre og psykisk helse









Liten kompetanse i skolen om psykiske vansker.

  • Liten kompetanse i skolen om psykiske vansker.

  • Feiltolking/manglende oppdaging av psykiske vansker/lidelser.

  • Fokuserer mer på utagerende plager enn på innagerende ( stille-tilbaketrukne-ensomme-triste-deprimerte)



Manglende helhetstenkning og koordinering.

  • Manglende helhetstenkning og koordinering.

  • Byråkrati

  • Dårlig informasjon om tjenester.

  • Bagatellisering









Massiv kritikk ( NB!!! Sårbarhet knyttet til selvbildet)

  • Massiv kritikk ( NB!!! Sårbarhet knyttet til selvbildet)

  • Emosjonell grensesetting ( når vi er sinte, slitne,trøtte)

  • Mye kjeft.

  • Sammenheng mellom fravær av kjeft i barneoppdragelsen og :

  • Positivt selvbilde hos barn/unge

  • Utvikling av skyld/skam

  • Påvirker relasjon mellom foreldre og ungdom

  • Beundring av egne foreldre og grad av fornøydhet med egne foreldre.

  • Kjefter mindre på egne barn når de selv blir voksne.

  • Har mer positive erindringer fra egen barndom





Angst og aggresjon

  • Angst og aggresjon







Alle opplevelser av ikke å bli respektert og anerkjent av den voksne vil være angstprovoserende.

  • Alle opplevelser av ikke å bli respektert og anerkjent av den voksne vil være angstprovoserende.

  • Den holdning den voksne har til barnet vil ha avgjørende betydning for hvordan barnet opplever og ser seg selv.

  • Dersom barnet opplever at andre har negative forventninger og holdninger til barnet, så vil barnets holdninger til seg selv bli negative og problematferden eskalere.

  • Angsten kan fremmes av alt som er nytt og fremmed eller som truer barnets opplevelse av seg selv.















Matteangst

  • Matteangst


















Do'stlaringiz bilan baham:


Ma'lumotlar bazasi mualliflik huquqi bilan himoyalangan ©fayllar.org 2017
ma'muriyatiga murojaat qiling