Barnekonvensjon 28 ÅR


Download 445 b.
Sana15.05.2019
Hajmi445 b.


BARNEKONVENSJON 28 ÅR

  • BARNEKONVENSJON 28 ÅR

  • NORSK LOVGIVNING FORPLIKTER

  • TERAPEUTISKE & PRAKTISKE METODER

  • ORD OG BEGREPER – HVA SKAL VI SI?

  • MOLDE 31. OKTOBER 2017

  • KOMPETANSEHEVING: OVERGREP OG VOLD


UTGANGSPUNKT ARTIKKEL 12

  • UTGANGSPUNKT ARTIKKEL 12

  • KONSEKVENSER FOR NORSK LOV

  • BARNEVERNET

  • HELSEVESENET

  • FORELDRENE – BARNELOVA

  • BARNEHAGE SNAKKEHJØRNET

  • NYTT FRA SKOLEN - UNDERVISNING

  • HVEM VAR SERGIO PAULO PINHEIRO?



BARNEKONVENSJONEN ART 12,13,39

  • BARNEKONVENSJONEN ART 12,13,39

  • BARNEVERNLOVEN § 6.3

  • HELSEPERSONELLOVEN § 10A

  • SPESIALISTHELSETJENESTELOVEN § 3-7A

  • BARNELOVA § 31

  • MEDVIRKNING – NYTT PRINSIPP - 2013



SKAL VI SNAKKE MED BARN OM ALT?

  • SKAL VI SNAKKE MED BARN OM ALT?

  • KAN VI LA VÆRE Å SNAKKE MED BARN OM ALT?

  • MOTTO: DET GJELDER Å SNAKKE SÅ BARN LYTTER – DET GJELDER Å LYTTE SÅ BARN SNAKKER



NY STORTINGSMELDING VEDTATT 13. JUNI 2013

  • NY STORTINGSMELDING VEDTATT 13. JUNI 2013

  • PROP. 106 L – ENDRINGER I BARNEVERNLOVEN

  • «Rett til medvirkning for alle barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter og gi uttrykk for disse. Bestemmelsen omfatter alle forhold som berører barnet og gjelder for alle instanser som har oppgaver etter barnevernloven.»



  • BARNS RETTIGHETER UNDER SAKSBEHANDLINGEN

  • ”Et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.”



  • DEL 1:

  • Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.



  • DEL 2:

  • For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.



”Partene (statene) skal treffe all egnede tiltak for å fremme fysisk og psykisk rehabilitering og sosial reintegrering av et barn som har vært utsatt for:

  • ”Partene (statene) skal treffe all egnede tiltak for å fremme fysisk og psykisk rehabilitering og sosial reintegrering av et barn som har vært utsatt for:

  • Enhver form for vanskjøtsel, utnytting eller misbruk; tortur eller enhver form for grusom eller nedverdigende behandling eller straff; eller væpnede konflikter. Slik rehabilitering skal finne sted i et miljø som fremmer barnets helse, selvrespekt og verdighet.”

  • Ny protokoll Barnetoppmøtet i FN mai 2002



  • ”Når det er nødvendig for å ivareta barnets behov, skal helsepersonellet bidra til at barnet og personer som har omsorg for barnet, i overensstemmelse med reglene om taushetsplikten, gis informasjon om pasientens sykdomstilstand, behandling, og mulighet for samvær.”

  • GJELDER IKKE HVIS PERSONEN DØR!



Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig personell med ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av mindreårige barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter.

  • Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig personell med ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av mindreårige barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter.

  • Departementet kan gi nærmere bestemmelser bom barneansvarlig personell i forskrift.



§ 31 Rett for barnet til å vere med på avgjerd

  • § 31 Rett for barnet til å vere med på avgjerd

  • ”etterkvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreier seg om, skal foreldra høyra kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege tilhøve for barnet.”

  • Alder og modenhet blir nevnt



VI MÅ SI NOE OM:

  • VI MÅ SI NOE OM:

  • ÅRSAKER

  • SYMPTOMER

  • BEHANDLING

  • FORLØP

  • PROGNOSE

  • KONTAKT MED BARNET



2 ½ ÅR: ALENEMOR DØR OM NATTEN

  • 2 ½ ÅR: ALENEMOR DØR OM NATTEN

  • BJØRNSGÅRD BARNEHAGE, KAPP

  • 3 ÅR, GUTT, KJEMPER MOT KREFTBEHANDLING

  • HVA SKAL VI SI TIL DE SMÅ BARNA PÅ KRISESENTERET

  • 6-ÅRING DØR IKKE ALENE

  • SNAKKEHJØRNET I BARNEHAGEN 1972



  • «BARN ER FØDT TIL SÅ SAMARBEIDE BARE DE SKJØNNER HVORDAN DE SKAL SAMARBEIDE»



FELLESFORSTÅTT PLATTFORM

  • FELLESFORSTÅTT PLATTFORM

  • TURTAKING – MIN TUR – DIN TUR

  • BEKREFTE DET BARNET SIER

  • FØLGE OPP BUDSKAPET

  • FØLGE ETTER BARNET

  • BEKREFTE OG DELE FØLELSER

  • FORKLARINGER – KNAGGER



BARN TRENGER KNAGGER

  • BARN TRENGER KNAGGER

  • LAGET AV FORSTANDIGE VOKSNE

  • BARNAS EGNE ER IKKE GODE NOK

  • BARN TRENGER GJENTAGELSER

  • BARNS MODENHET OG ALDER

  • TRENGER OPPDATERT FORSTÅELSE

  • FEILINFORMASJON OG FORVIRRING

  • SJEKK AT DE HAR FORSTÅTT BUDSKAPET



OM Å SNAKKE SÅ BARN LYTTER, OG LYTTE SÅ BARN SNAKKER

  • OM Å SNAKKE SÅ BARN LYTTER, OG LYTTE SÅ BARN SNAKKER

  • SNAKKER DU SOM ET LEKSIKON, SER BARNET SEG OM ETTER DØREN

  • SITTER DU HELT TAUS, TØR IKKE BARNET SNAKKE MED DEG

  • HUSK DU HAR TO ØRER OG EN MUNN. DU SKAL LYTTE DOBBELT SÅ LENGE



EKSEMPEL PÅ ENKEL DE-FOKUSERING

  • EKSEMPEL PÅ ENKEL DE-FOKUSERING

  • LAGE EN HISTORIE SAMMEN

  • SNAKKE OM HVORFOR DET ER VANSKELIG Å SNAKKE

  • TA ANSVAR FOR SAMTALEN FRA START

  • PROSESSORIENTERT SKRIVNING

  • PSYKOLOGISK TRENING



ER DE TILSTEDE MOT SIN EGEN VILJE?

  • ER DE TILSTEDE MOT SIN EGEN VILJE?

  • TA HELE ANSVARET FRA START

  • BLIR DETTE EN DÅRLIG SAMTALE, ER DET IKKE DIN FEIL, MEN MIN

  • KANSKJE HAR DU FÅTT FEIL PSYKOLOG

  • VI KAN KANSKJE SNAKKE LITT OM HVORFOR DET ER VANSKELIG?

  • HVA DU IKKE VIL SNAKKE OM



DET JEG HAR Å TILBY SOM PSYKOLOG

  • DET JEG HAR Å TILBY SOM PSYKOLOG

  • DET HANDLER OM Å RYDDE I TANKENE

  • DA HAR DU TO VALG

  • DU KAN VELGE Å RYDDE I KJELLEREN

  • HVA BETYR DET?

  • ELLER DU KAN VELGE Å RYDDE LOFTET

  • HVA BETYR DET?

  • HVOR TROR DU DET ER BESTE Å STARTE?



  • DE OPPGAVEORIENTERTE GUTTENE

  • OM Å KOMME I GANG

  • DE VERBALE JENTENE

  • OM IKKE Å GÅ FOR FORT FRAM



Pkt. 1 BARNETS ALDER

  • Pkt. 1 BARNETS ALDER

  • PKT. 2 HVEM HAR TATT SITT LIV?

  • PKT. 3: HVORDAN GJORDE DE DET?

  • PKT. 4 HVEM SKAL FORTELLE

  • PKT. 5: HVORDAN FØLGE OPP

  • HVEM – HVA – HVORDAN – HVOR OFTE?



FORELØPIG SVAR:

  • FORELØPIG SVAR:

  • DET VIKTIGSTE FOR DE SMÅ BARNA ER TODELT: DE TRENGER Å FÅ EN FORSTÅELSE AV ÅRSAKENE TIL DET SOM HAR HENDT. DERNEST HVILKE PRAKTISKE FØLGER DETTE FÅR FOR DEM. JFR. FORSKNING PÅ SMÅ BARN - SKILSMISSE

  • HVA SKJER MED MEG NÅ – PÅ UTSIDEN OG PÅ INNSIDEN?



  • RAPPORT FRA VOKSENSYSTEMET TIL BARNESYSTEMET

  • DET TERAPEUTISKE PERSPEKTIVET

  • DET PEDAGOGISKE PERSPEKTIVET

  • LÆRING FOR LIVET



Feilinformasjon og forvirring

  • Feilinformasjon og forvirring

  • Feilinformasjon - mangel på informasjon

  • Tilbakeholdning av informasjon

  • For dårlig vurdering av alderstrinn

  • Eller direkte feil forklaring



  • Forvirring dreier seg om:

  • Forstyrrer kvaliteten i viktige relasjoner

  • Fører til feiltolking av handlinger i dagliglivet

  • Fører lett til selvbebreidelse – det er min skyld

  • Eller: det er meg det er noe i veien med

  • Skadelig med vedvarende kognitiv dissonans

  • Eksempel selvmord: pappa døde av hjertestans



Ritualer / felles markeringer

  • Ritualer / felles markeringer

  • Klassesamtalen

  • Historiebok

  • Loggbok, dagbok

  • Arbeidsboken

  • Diagrammer, sirkelmetoder

  • Bildefortellinger



  • FOREBYGGE ET LIV MED SKADELIGE FAMILIEHEMMELIGHETER

  • 4 ÅR: PAPPA HAR DREPT

  • 5 ÅR: MAMMA SKAL I FENGSEL

  • 6 ÅR: PAPPA HAR SATT FYR PÅ SEG



  • ALDERSTRINN ER VIKTIG

  • SJEKKE UT ER VIKTIG

  • BEGREPER ER VIKTIGE

    • TANKESYKDOMMER
    • RYDDEMASKINEN
    • SETTE FOTEN PÅ BREMSENE
    • FEIL PÅ BRUKSANVISNINGEN


Gjenopplevelser, bilder, bølger av sterke følelser

  • Gjenopplevelser, bilder, bølger av sterke følelser

  • Særlig dersom disse er vedvarende flere uker etter

  • Påtrengende sanseminner fra hendelsene – smak, lukt, lyd, berøring, risting

  • Stress for å unngå påminninger

  • Uvanlig separasjonsangst, stadig sjekking på grunn av fantasier om at det har hendt noe forferdelig

  • Søvnvansker, særlig utover to uker etterpå

  • Sinne og irritabilitet som går utover relasjoner

  • Urimelige selvbebreidelser, skam, skyld, tristhet, grubling

  • Fobier, sterke sinnsbevegelser, innlæringsproblemer



ØKONOMISKE KRISER I FAMILIEN

  • ØKONOMISKE KRISER I FAMILIEN

  • BRANN, TAP AV HUS OG JOBB

  • MATERIELL OG PSYOLOGISK FATTIGDOM

  • BARN PÅ SYKEHUS

  • LANGVARIG SYKE BARN – BARNEHAGE-SKOLE

  • BARN SOM KOMMER FRA KRIG OG FLUKT

  • BARN OG TURBULENTE SKILSMISSER

  • BARN SOM RAMMES AV ULYKKER I FAMILIEN

  • BARN SOM PÅRØRENDE ETTER BRÅ DØD



SELVMORD I FAMILIEN – NETTVERKET

  • SELVMORD I FAMILIEN – NETTVERKET

  • ALVORLIG SYKE FORELDRE – SYKE SØSKEN

  • BARN MED PSYKISK SYKE FORELDRE

  • BARN SOM BLIR ALVORLIG MOBBET

  • BARN MED KRIMINELLE FAMILIEMEDLEMMER

  • BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN

  • BARN SOM LEVER MED ALKOHOL - STOFFMISBRUK

  • BARN SOM ER OFFER FOR SEKSUELLE OVERGREP

  • BARN AV NEGATIVT MEDIA-EKSPONERTE FORELDRE



INTERNALISERING – ANGST OG DEPRESJON

  • INTERNALISERING – ANGST OG DEPRESJON

  • EKSTERNALISERING – UTAGERING OG VOLD

  • OMFATTENDE SKOLEPROBLEMER

  • LENGEVARENDE TRAUMESYMPTOMER

  • SORG I EN KONTEKST AV TRAUME



Frykt

  • Frykt

  • Skam

  • Forvirring

  • Uvirkelighet

  • Angst

  • Sterke minner

  • Konsentrasjonsv.

  • Skyldfølelse

  • Selvbebreidelser





  • Haldor Øvreeide: samtaler med barn, 2.utg., Høyskoleforlaget, 2000

  • Magne Raundalen & Jon-Håkon Schultz:

  • Krisepedagogikk, Universitetsforlaget, 2006

  • HJELP! Pappa slår. Barnebok med veileder

  • Pedagogisk Forum, 2008

  • Magne Raundalen: Barna på Krisesenteret – en samtaleguide

  • Pedagogisk Forum 2008



Lydighetsbarnet – førkrigsbarnet

  • Lydighetsbarnet – førkrigsbarnet

  • Behovsbarnet – barnepsykologiens barn

  • Forskerbarnet – respekt for barnas forstand

  • Det formbare barnet – hjernen bygges

  • Har hjernen noe den skal ha sagt?

  • Arkitekt (genene) – byggmestre (foreldre - nettverk)

  • UVÆR UNDER OPPBYGGINGEN AV HJERNEN



  • EKSEMPEL FRA BARNEHAGE & SKOLE

  • MÅ HA SIKKER INFORMASJON

  • FOREBYGGE RYKTESKAPING

  • HVA SIER POLITIET

  • FORSTÅELIGE BEGREPER

  • SKAL BARNA GÅ PÅ GRAVEN?



  • Erfaringer fra møte med 3. og 8. klasse

  • FN-rapportens anbefalinger til skolen:

  • Oppdage for å beskytte

  • Undervise for å forebygge

  • Følge med og sikre at de får lovet hjelp



    • AARON ANTONOVSKY
    • JAMES PENNEBAKER
    • LEONARD BERKOWITZ


Når der verste har hendt – helsebeskyttende faktorer

  • Når der verste har hendt – helsebeskyttende faktorer

  • Det som hendte ble begripelig

  • Verden ble forutsigbar igjen

  • Hendelsene ble håndterbare

  • Det var meningsfylt

  • Aaron Antonovsky: The Mystery of Health, 1990

  • Svensk utg. 1992: Hälsans Mysterium

  • Dansk utg. 2004: Helbredets mysterium



Når der verste har hendt – helsebeskyttende faktorer

  • Når der verste har hendt – helsebeskyttende faktorer

  • Det som hendte ble begripelig

  • Verden ble forutsigbar igjen

  • Hendelsene ble håndterbare

  • Det var meningsfylt

  • Aaron Antonovsky: The Mystery of Health, 1987

  • Svensk utg. 1992: Hälsans Mysterium

  • Dansk utg. 2004: Helbredets mysterium

  • Norsk utg. 2012!: Helsens mysterium, Gyldendal



Helsefremmende kommunikasjon:

  • Helsefremmende kommunikasjon:

  • Betro seg til noen – samtale – terapi

  • Bekjennelser – skriftemål

  • Ulike former for bønn

  • Forskjellige skrivemetoder

  • Konklusjon:

  • De som legger lokk på traumer og mentale påkjenninger, har en langt dårligere helsesituasjon

  • enn de som får satt ord på det verste.



Betro seg til noen – samtale – terapi

  • Betro seg til noen – samtale – terapi

  • Bekjennelser – skriftemål

  • Ulike former for bønn

  • Forskjellige skrivemetoder

  • Konklusjon: De som legger lokk på traumer og mentale påkjenninger, har en langt dårligere helsesituasjon enn de som får satt ord på det verste.

  • James Pennebaker (1997): Opening-up –

  • The Healing Power of Expression Emotions



  • VONDE MINNER ER LAGRET I HUKOMMELSEN

  • DE ER ASSOSIERT MED HVERANDRE

  • DE LEVER I ET NETTVERK

  • DE HAR ET FELLESELEMENT

  • AV UBEHAGELIGE FØLELSER

  • NYE PÅKJENNINGER ASSOSIERES

  • NEGATIVE FØLELSER AKTIVERES

  • FARE FOR AGGRESJON OG VOLD

  • BEARBEIDING REDUSERER SPENNINGEN



VONDE OG TRAUMATISKE MINNER ER LAGRET I HUKOMMELSEN

  • VONDE OG TRAUMATISKE MINNER ER LAGRET I HUKOMMELSEN

  • DE ER ASSOSIERT MED HVERANDRE

  • FELLESELEMENT AV UBEHAGELIGE FØLELSER

  • NYE PÅKJENNINGER ASSOSIERES

  • NETTVERKET AKTIVERES RASKT

  • FARE FOR AGGRESJON OG VOLD

  • BEARBEIDING REDUSERER UBEHAGET

  • «Aggression – Causes, Consequences and Control», Guildford 1990



  • FORDI lagring av frykt i erindringen

  • er en oppdaterende tilpasningsprosess hvor ny informasjon kan korrigere

  • gamle minner



Når klienten har berettet om de traumatiske minnene lagres de på nytt på samme sted. Nå lagres de sammen med minnet om hvordan det var å snakke om det, og eventuelt med nye måter å tolke hendelsene på etter at man har satt ord på dem.

  • Når klienten har berettet om de traumatiske minnene lagres de på nytt på samme sted. Nå lagres de sammen med minnet om hvordan det var å snakke om det, og eventuelt med nye måter å tolke hendelsene på etter at man har satt ord på dem.



  • ORDASSOSIASJONER

  • SETNINGSUTFYLLING

  • SIRKELMETODENE

  • HVORDAN HAR DU DET FOR TIDEN?

  • UKEBAROMETER – HVA ER DET

  • BILLEDFORTELLINGER

  • PROGRESSIV METODE MOT HEMMELIGHETER



  • FOREBYGGE ET LIV MED SKADELIGE FAMILIEHEMMELIGHETER

  • 4 ÅR: PAPPA HAR DREPT

  • 5 ÅR: MAMMA SKAL I FENGSEL

  • 6 ÅR: PAPPA HAR SATT FYR PÅ SEG



Tenk på at dine reaksjoner er normale, de er forårsaket av en unormal situasjon

  • Tenk på at dine reaksjoner er normale, de er forårsaket av en unormal situasjon

  • Gå gjennom tanker og inntrykk så du får bedre oversikt over det som hendte

  • Gjenoppta dagliglivets rutiner som skole, trening osv.

  • Aksepter at du kan føle deg mer trøtt og ukonsentrert enn vanlig

  • Sørg for at du har noen å snakke med, gjerne venner

  • Vær litt tålmodig med vennene, de har ikke opplevd det samme som deg



Hvis du ikke orker å snakke om det så la vær, vent til du synes det passer

  • Hvis du ikke orker å snakke om det så la vær, vent til du synes det passer

  • Hvis du synes vennene eller andre maser om det, så si fra om det, eller be en av vennene dine gjøre det

  • Vær varsom med for mye kaffe og Cola, særlig hvis du er urolig i kroppen fra før

  • Dersom du ikke får sove noe særlig flere netter på rad er det tid for å ta kontakt med fastlegen



Mosjon og trening løser opp spenning og stress i kroppen, men det kan være lurt og ta det pent i starten – gå en tur

  • Mosjon og trening løser opp spenning og stress i kroppen, men det kan være lurt og ta det pent i starten – gå en tur

  • Regelmessig mosjon og trening hjelper deg til å normalisere hverdagen

  • Lytte til musikk som har en beroligende virkning

  • dans, musikk, varmt bad, meditasjon, trening i avslapning kan gi deg viktige opplevelser av velvære



Prøv å kalle fram de vonde bildene som pleier å plage deg når du ikke ønsker å tenke på dem

  • Prøv å kalle fram de vonde bildene som pleier å plage deg når du ikke ønsker å tenke på dem

  • Forsøk å flytte de f bort fra deg eller å gjøre dem mindre og uklare

  • Tenk deg at du ser dem på en TV-skjerm og deretter tenker du at du slår av TV med fjernkontrollen, eller du tenker at du skifter kanal for å få vekk bildet

  • Om det er hørselsinntrykk som plager deg, kan du gjøre det samme ved å tenke på at du skrur ned lyden, eller lar lyden endre kvalitet, for eksempel blir svakere og svakere.

  • Dersom der er lukteinntrykk som sitter fast, kan du smøre motlukt ytterst i neseborene, for eksempel kamferolje.




Do'stlaringiz bilan baham:


Ma'lumotlar bazasi mualliflik huquqi bilan himoyalangan ©fayllar.org 2017
ma'muriyatiga murojaat qiling