Fattigdom og levekår i Norge Tilstand og utviklingstrekk – 2014
Årlig og vedvarende lavinntekt
Download 348.62 Kb. Pdf ko'rish
|
- Bu sahifa navigatsiya:
- 3. Utvikling i lavinntekt
- 3.2. Lavinntekt etter aldersgrupper
- 3.3. Innvandrerbakgrunn
- 3.4. Barn i husholdninger med lavinntekt
- 3.5. Arbeid og lavinntekt
|
3.1. Årlig og vedvarende lavinntekt Statistisk sentralbyrå publiserer både data som differen- sierer mellom årlig lavinntekt, og det de kaller vedva- rende lavinntekt. Det kan være mer tilfeldig hvorvidt en havner under lavinntektsgrensen et år. Derimot vil det å befinne seg under lavinntektsgrensen for eksempel over en treårsperiode, i større grad beskrive en mer perma- nent tilstand som det er grunn til å være oppmerksom på. Vi har her valgt å legge til grunn at personer som har en gjennomsnittsinntekt under lavinntektsgrensen over en treårsperiode, har vedvarende lavinntekt. Vi presenterer utviklingen i både vedvarende og årlig lavinntekt. Utviklingen i årlig lavinntekt gir et grunnlag for å følge med på – og vurdere hvordan den løpende utvikling i demografi og sysselsetting bidrar inn i datagrunnlaget for de mer varige fattigdomsproble- mene. Det finnes ikke en egen offisielt fastsatt fattig- domsgrense i Norge. Vi kan derfor ikke fastslå hvor mange som er fattige. Ulikt fattigdomsmål vil føre til ulikt antall «fattige». Eksempelvis ser vi at dersom vi bruker EU-60, og ser på inntekten ett enkelt år og også inkluderer studenter, var 12,3 prosent av befolkningen i lavinntektsgruppen i 2012 (se figur 2). Dette tilsvarer 599.000 personer. Benytter vi isteden OECD-50 og legger til grunn vedvarende lavinntekt, og ekskluderer studenter, finner vi at 3,4 prosent av befolkningen hadde lavinntekt i 3-årsperioden 2010–2012. Dette tilsvarer 156 000 personer (se figur 3). Med de nye publiserte dataene basert på skatte- og stønadsregistrene fra 2012, ser vi at andelen med årlig lavinntekt har økt svakt de siste årene. Når vi benytter EU-60 har andelen med lavinntekt økt med 0,9 prosentpoeng fra 2010 til 2012 (eller 0,6 prosent- poeng når studenter holdes utenfor). Antall med lavinntekt har økt med 44.000 personer i samme periode. 3. Utvikling i lavinntekt Ved sammenlikninger av omfanget av fattigdom i ulike land legges det gjerne en inntektsbasert defini- sjon av fattigdom til grunn. Det er vanlig å definere inntektsfattigdom som «en inntekt som er mindre enn x prosent av medianinntekten» i det aktuelle landet i et gitt år. Medianinntekten i befolkningen er det inntekts- beløpet som deler befolkningen i to like store halvde- ler, etter at de er rangert etter inntektsstørrelse. Det vil altså være like mange personer med inntekt over medianen som under. Ved å benytte en slikt relativ tilnærming, der fattigdom ses i relasjon til inntektsni- vået, vil lavinntektsgrensen ofte bevege seg fra år til år. Dette medfører at man kan komme under fattig- domsgrensen fra et år til et annet selv om den enkeltes realinntekt øker. Det er derfor viktig å ta hensyn til utviklingen i populasjon, forskyvninger i inntektsfor- skjeller mellom ulike grupper og hvilke underliggende endringer i demografi og arbeidsmarked som påvirker inntektsforskjellene. Dette er nærmere drøftet i Langeland, m. fl. 2014, avsnitt 2.2–2.4. De målene som benyttes i dette notatet er basert på anbefalinger fra henholdsvis OECD og EU. Etter OECDs mål er man fattig dersom under 50 prosent av medianinntekten, mens EU bruker 60 prosent av medianinntekten for å definere fattigdom. I tillegg benytter de to målene forskjellige ekvivalensskalaer. EU legger noe mer vekt på husholdningenes stor- driftsfordeler enn det OECD-skalaen gjør (les mer i Kaur 2013). Med stordriftsfordeler menes de fordeler husholdningene oppnår ved at flere bor sammen, for eksempel når det gjelder fellesutgifter til bolig, mat, TV, vaskemaskin, avis, etc. Lavinntektsgrensene er utarbeidet på bakgrunn av den årlige inntektsstatistikken for husholdninger. Vi forkorter for enkelthets skyld de to ulike definisjo- nene med «EU-60» og «OECD-50». I de fleste tilfeller gir det også best mening å holde studenter utenfor; fordi det å være student er en midlertidig situasjon der de framtidige utsiktene til arbeid og inntekt er vesentlig bedre enn for personer som ikke tar høyere utdanning. I tillegg regnes ikke studielån 4 // Rapport // 3 // 2014 // Fattigdom og levekår i Norge – Tilstand og utviklingstrekk – 2014 ningsveksten. Også svekkelsen på arbeidsmarkedet fra 2012 kan ha hatt betydning for utviklingen i antallet med lavinntekt. Når vi ser på andelen med vedvarende lavinntekt har denne holdt seg relativt stabil de siste årene. De vesentligste årsaker til økningen i antallet med lavinntekt er at Norge de siste årene har opplevd en historisk høy innvandringsdrevet befolkningsvekst både på grunn av arbeidsinnvandring, familiegjen- forening og nye asylsøkere. I 2012 var innvandringen rekordhøy og utgjorde over 70 prosent av befolk- Figur 2. Prosentandel av befolkningen med årlig lavinntekt 0 2 4 6 8 10 12
14 2004
2005 2006
2007 2008
2009 2010
2011 2012
EU-skala 60 prosent Hele befolkningen EU-skala 60 prosent Studenter er utelatt OECD-skala 50 prosent Hele befolkningen OECD-skala 50 prosent Studenter er utelatt Kilde: SSB Figur 3. Andel av befolkningen med vedvarende lavinntekt. Prosent 0 2 4 6 8 10 12
1996-1998
1997-1999 1998-2000
1999-2001 2000-2002
2001-2003 2002-2004
2003-2005 2004-2006
2005-2007 2006-2008
2007-2009 2008-2010
2009-20
11
2010-2012 EU-skala 60 prosent Omfatter også studenter EU-skala 60 prosent Studenter er utelatt OECD-skala 50 prosent Omfatter også studenter OECD-skala 50 prosent Studenter er utelatt
5 // Rapport // 3 // 2014 // Fattigdom og levekår i Norge – Tilstand og utviklingstrekk – 2014 lån, som bl.a. omfatter en del eldre aldersgrupper og pensjonister. Selv om realinntektsutviklingen er positiv for de fleste innbyggere, skjer det over tid endringer i inntektssituasjonen mellom ulike grupper av befolk- ningen. Vi omtaler her de viktigste av disse trendene.
Tidligere var eldre spesielt utsatt for lavinntekt, men dette har nå endret seg. Figur 5 viser at andelen med lavinntekt øker blant unge mellom 18 og 34 år (utenom studenter), samtidig som andelen med lavinntekt blant eldre reduseres betydelig (67 år og eldre). Hvis vi tar hensyn til formue, synker andelen eldre med lavinntekt ytterligere. Denne utviklingen skyldes flere forhold, bl.a. at arbeidsmarkedet for ungdom generelt er svekket etter finanskrisen og fram til i dag. Dette har ført til at andelen unge som står utenfor arbeidsstyrken har økt (Sørbø 2014). I tillegg er frafallet fra videregående skole fortsatt høyt, samtidig som andelen unge og unge voksne som står utenfor arbeidsmarkedet på grunn av psykiske helseproblemer øker. At andelen Det har vært en sterk realinntektsvekst i husholdnin- gene etter 2000. Dette har også kommet de nederst i inntektsfordelingen til gode. Ved å benytte lavinn- tektsgrensen for 2005, og korrigere for prisstigningen i perioden, kommer det fram at det har vært en betydelig nedgang i andelen med det vi kan kalle «absolutt» lavinntekt over tid, som vi ser av figur 4. Ved bruk av OECD-50 vil det knapt være noen pensjonister i lavinntektsgruppen, fordi lavinntekts- grensen ligger lavere enn folketrygdens minsteytelse. Den svake nedgangen i andel med lavinntekt etter OECDs definisjon er derfor en indikasjon på at det først og fremst er personer og grupper utenfor arbeidsmarkedet og trygdesystemet som ikke tar del i realinntektsutviklingen (Kaur 2013). Forekomsten av lavinntekt etter disse to skalaene er liten i Norge sammenlignet med de fleste andre land. I tillegg bidrar et godt utbygd offentlig tjenestetilbud innen utdanning, helse- og omsorgstjenester, barne- hage mv. til at levekårene til personer med lavinntekt er bedre enn i mange andre land. Verdien av disse tjenestene er ikke medregnet i lavinntektstallene som presenteres her. Formue er heller ikke tatt med i beregningen av lavinntekt. Dette kan særlig ha betydning for husholdninger som har bolig med lave
Personer i studenthusholdninger er utelatt. Prosent 0 2
6 8 10 12 14
16 18
2000
2001 2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
20 11 2012
EU-skala 60 OECD-skala 50
6 // Rapport // 3 // 2014 // Fattigdom og levekår i Norge – Tilstand og utviklingstrekk – 2014 Forekomsten av lavinntekt blant innvandrerbefolk- ningen ligger likevel fortsatt på et høyt nivå. Forskjellene mellom innvandrergruppene og nord- menn kan i stor grad forklares ut fra forskjeller i arbeidsmarkedstilknytning og at det er betydelig flere en-inntektshusholdninger blant mange av innvandrer- gruppene. Det er store forskjeller mellom innvan- drere fra ulike land. Forekomsten av lavinntekt blant personer med innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika og Latin- Amerika, samt Øst-Europa, er høyere og utgjorde 30 prosent ut fra EU-skalaen i 2010–2012. Andelen med lavinntekt blant innvandrere varierer ut fra landbakgrunn, migrasjonsårsak og botid. For flere av gruppene halveres andelen fattige over de første fem årene de er bosatt i Norge. Men etter de første fem årene stabiliserer andelen fattige seg, og lengre botid påvirker ikke fattigdomsutviklingen (Bhuller og Brandsås 2013). For noen befolkningsgrupper er det en relativt høy andel med lavinntekt også etter lang botid i Norge. Dette gjelder særlig for personer med bakgrunn fra Somalia, Irak, Tyrkia og Pakistan og har sammenheng med at spesielt kvinnene i disse befolkningsgruppene har lav yrkesdeltakelse. eldre med lavinntekt reduseres, må ses i sammen- heng med at minste pensjonsnivå har økt mer enn den generelle lønnsutviklingen, særlig i perioden 2008 til 2010. Samtidig har vi innenfor denne gruppen etter hvert fått færre minstepensjonister samtidig som flere av pensjonistene har vært yrkes- aktive og har derfor bedre pensjonsinntjening enn tidligere. Fremover må vi regne at denne tendensen forsterker seg, på grunn av ytterligere sysselsettingsvekst blant personer over 60 år. Det skyldes blant annet økt levealder, høyere utdanningsnivå og ytterligere vekst i yrkesaktiviteten blant kvinner i denne aldersgrup- pen (Arbeids- og velferdsdirektoratet 2014, avsnitt 5.2). 3.3. Innvandrerbakgrunn Som følge av økningen i arbeidsinnvandringen og bedringen på arbeidsmarkedet etter finanskrisen har vi hatt flere år med nedgang i andelen med lavinntekt blant innvandrere. Fra 2012 har andelen igjen begynt å øke. Andelen innvandrere eller norskfødte med innvandrerbakgrunn med vedvarende lavinntekt var på 26 prosent i 2012. Dette utgjør en økning på ett prosentpoeng fra 2011 (se figur 6).
0 2 4 6 8 10 12
14 16
18 2004-2006 2005-2007 2006-2008 2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012 Under 18 år 18-34 år 35-49 år 50-66 år 67 år og over Alle
Kilde: SSB 7 // Rapport // 3 // 2014 // Fattigdom og levekår i Norge – Tilstand og utviklingstrekk – 2014 Barn med innvandrerbakgrunn er sterkt overrepre- sentert i lavinntektsgruppen fordi de ofte tilhører familier med svak yrkestilknytning og hvor det er mange familiemedlemmer å forsørge. I treårsperio- den 2010–2012 utgjorde barn med innvandrerbak- grunn om lag halvparten (49 prosent) av alle barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt, målt med EU-skalaen. I perioden 2004–2006 var tilsvarende andel 39 prosent. Antallet barn i innvandrerfamilier med vedvarende lavinntekt har økt fra 26 100 i 2004–2006 til 38 200 i 2010–2012. For andre grupper holder antallet barn i lavinntektsfamilier seg konstant. En medvirkende årsak til økningen i antall barn i lavinntektshusholdninger, er at den økono- miske støtten gjennom barnetrygden er redusert, både absolutt og relativt, fra 1998 fram til i dag. Mange av innvandrerfamiliene med lavinntekt har kun en inntekt i husholdningen. Dette gjelder særlig innvandrere fra land med liten tradisjon for yrkesdel- takelse blant kvinner, og hvor de mangler utdannelse og har store omsorgsoppgaver. Det er spesielt høy forekomst av barn i lavinntekts- husholdninger med landbakgrunn fra Somalia, Afghanistan, Irak og Pakistan. Blant innvandrerbarn i husholdninger med relativt lav andel med vedva- 3.4. Barn i husholdninger med lavinntekt Fra en begynte å måle vedvarende lavinntekt på slutten av 1990-tallet og fram til midten av 2000–tal- let fant det sted en kraftig økning i andelen barn 1 i
husholdninger med vedvarende lavinntekt. Veksten har holdt seg forholdsvis stabil de seinere år (se figur 7). Imidlertid har økningen i andelen med lavinntekt de siste par årene ført til at også andelen barn med vedvarende lavinntekt har økt noe fra 2009–2011 til 2010–2012. Økningen har funnet sted blant grupper av barn som i utgangspunktet er utsatt for lavinntekt slik som barn av enslige forsørgere, barn i barnerike familier og barn i husholdninger hvor foreldrene har svak yrkestilknytning. I perioden 2010–2012 levde 8,0 prosent av alle barn i husholdninger med vedva- rende lavinntekt målt med EU-skalaen. Dette er en økning på 0,4 prosentpoeng fra 2009–2011. Antallet barn i lavinntektsgruppen har jevnt over økt, fordi befolkningen øker. 1 Som barn regnes alle under 18 år. Figur 6. Vedvarende lavinntekt blant ulike innvandrergrupper. Treårsperioder. Prosent 0 5 10 15
20 25
30 35
2004-2006 2005-2007 2006-2008 2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012 Innvandrere fra Asia, Afrika, Latin- Amerka eller Østeuropa EU-skala Innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre EU- skala Alle
Kilde: SSB 8 // Rapport // 3 // 2014 // Fattigdom og levekår i Norge – Tilstand og utviklingstrekk – 2014 Barn og unge i familier med lavinntekt vil ofte være forhindret fra å delta på ulike arenaer som er viktige for læring, sosialisering og språkutvikling. I Herud og Ohrem Naper (2012) ble det i avsnittene 1.3.3–4. presentert en gjennomgang av forskning om lavinn- tekt og levekår blant barn. Studiene peker i retning av at foreldre med lavinntekt i noen grad klarer å skjerme barna mot opplevelsen av å leve med dårlig økonomi, men flere innenfor gruppen benytter seg mindre av barnehage, skolefritidsordningen (SFO) og ulike fritidsaktiviteter enn andre. Dette svekker barnas muligheter for mestring og læring i skolen. For innvandrerfamilier, særlig de med ikke-vestlig bakgrunn vil det være en utfordring for foreldrene å følge opp barna slik det forventes i norsk skole. Dette kan skyldes både kultur- og språkforskjeller og at utdanningsnivået blant disse gruppene er lavere enn befolkningen for øvrig. Selv om mange barn med innvandrerbakgrunn gjør det godt i norsk skole, ser vi likevel at ungdom fra enkelte landområder er overrepresentert blant frafallselever i videregående skole. Sett på bakgrunn av at det er den høye inn- vandringen særlig i enkelte områder av landet som bidrar til lavinntekt og levekårsutfordringer blant barn og ungdom er det viktig å prioritere tiltak for å hjelpe familiene og legge til rette for en best mulig rende lavinntekt finner vi barn med bakgrunn fra Bosnia-Hercegovina, Filippinene og India. Det er betydelige regionale forskjeller i forekomsten av lavinntekt i barnefamilier. Det er særlig i Oslo og flere fylker i østlandsområdet hvor forekomsten er høy. I Oslo er andelen barn med lavinntekt særlig konsentrert om sentrumsnære områder og i noen av drabantbyene med høy innvandrerandel (Epland og Kirkeberg 2014). Som nevnt er barn fra familier med enslig forsørger også ofte utsatt for lavinntekt. Blant enslige forsør- gere hadde 24 prosent vedvarende lavinntekt i 2012, mens dette var tilfelle for 7 prosent av personer i husholdningstypen par med barn (EUs metode). Barn som har én forsørger har altså mer enn tre ganger så stor sannsynlighet for å komme under lavinntekts- grensen sammenlignet med barn med to forsørgere. Utviklingen de siste årene viser at inntektsforskjellen mellom familier med én og to forsørgere øker. Men enslige forsørgere er også blant de lavinntektsgrup- pene med høyest mobilitet ut av lavinntektsgruppen (Kaur 2013). Vi viser til avsnitt 4.7, hvor utviklingen i lavinntekt blant enslige forsørgere er nærmere beskrevet.
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 2004-2006 2005-2007 2006-2008 2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012 Barn under 18 år, EU-skala 60 % Barn under 18 år, OECD-skala 50 %
9 // Rapport // 3 // 2014 // Fattigdom og levekår i Norge – Tilstand og utviklingstrekk – 2014 tektsmobilitet). Samtidig er barns og ungdoms oppvekst og utdanning en viktig faktor i inntekstdan- nelsen gjennom tilførsel av den humankapital som gir den enkelte tilgang til arbeidsmarkedet (jf. Fordelingsutvalgets modell for inntektsdannelsen i Norge; NOU 2009: 10, s. 284). Sammenhengen mellom arbeidsdeltakelse og den enkeltes inntekt og levekår framgår av inntektsstatistikken. Den viser at blant personer med stabil tilknytning til arbeidsmar- kedet er det en betydelig lavere andel med lavinntekt enn blant personer som mangler stabil arbeidsmar- kedstilknytning. Blant alle personer i alderen 25 til 65 år som hadde tilhørt en husholdning uten noen yrkestilknyttede i løpet av en treårsperiode, hadde 36 prosent vedvarende lavinntekt i perioden 2010– 2012 etter EUs definisjon. For alle personer i samme aldersgruppe var andelen 7 prosent. Dette viser at de som er uten yrkestilknyttede i husholdningen har over fem ganger høyere risiko for å ha vedvarende lavinntekt enn befolkningen i denne aldersgruppen sett under ett. Inntektsstatistikken viser imidlertid også at personer i husholdninger med mer sporadisk tilknytning til arbeidsmarkedet, dvs. med yrkestil- knytning i minst ett av de tre årene, også har høy risiko for å ha vedvarende lavinntekt. I denne gruppen faller 32 prosent inn i lavinntektsgruppen, mot 34 prosent for de uten yrkestilknytning i alle tre årene. Dette indikerer at det er særlig overgang til varig arbeid som gir mobilitet oppover i inntektsskalaen. Vi finner tilsvarende sammenheng og utvikling mellom utdanningsnivået og sannsynligheten for å ha vedvarende lavinntekt. I 2012 hadde 12 prosent av de med de med lav utdanning (kun grunnskole) vedva- rende lavinntekt etter EU sin definisjon, mens for de med lang høyskoleutdanning hadde 5 prosent vedva- rende lavinntekt. Den demografiske utviklingen, og da særlig den høye arbeidsinnvandringen, kombinert med høyere arbeidsledighet og redusert sysselsettingsrate etter konjunkturnedgangen og finanskrisen i 2008, har hatt stor betydning for inntektsutviklingen. I et lengre tidsperspektiv har også globaliseringen av vare- og tjenestemarkedene og den teknologiske utvikling bidratt til større inntektsforskjeller. oppvekst og utdanning for barn og unge i disse områdene. 3.5. Arbeid og lavinntekt Sett over flere år har Norge hatt en relativt høy realinntektsvekst, samtidig som vi har klart å opprett- holde relativt små inntektsforskjeller sammenlignet med andre land. Dette skyldes vedvarende høy sysselsetting og lav ledighet, samt at skattesystemet, velferdsordningene og det inntektspolitiske samar- beidet (den nordiske modellen) fortsatt medvirker til å fordele inntektene slik at forskjellene blir mindre enn i andre land. Den jevne inntektsfordelingen utfordres imidlertid av hvordan arbeidsmarkedet påvirkes av langsiktige strukturelle endringer knyttet til globalisering, demografiske utviklingstrekk, migrasjon og teknolo- gisk utvikling. Effekten av globaliseringen av vare- og tjenestemarkedene og økt migrasjon har i OECD-landene og Norge spesielt ført til konkurrans- evridning mellom lavt og høyt utdannet arbeidskraft. Økt internasjonal mobilitet av varer og tjenester, kapital og økt arbeidsinnvandring fra land med dårligere lønns- og arbeidsvilkår har ført til høyere etterspørsel etter utdannet arbeidskraft, mens mange av de med lav utdanning kun har utsikter til arbeid i lavtlønnsyrker (OECD: 2011). Dette kan gjøre det vanskeligere for utsatte grupper å komme inn på arbeidsmarkedet, blant annet ungdom uten arbeid og utdanning, personer med nedsatt arbeidsevne og etablerte innvandrere uten jobb. Dette kan sette lønns- og avtalesystemet under press og føre til økte inntektsforskjeller i årene framover (Arbeids- og velferdsdirektoratet 2014). Vi viser også til nærmere redegjørelse for dette i vår forrige fattigdomsrapport (Langeland, m. fl. 2014, avsnitt 2.3) med bakgrunn i Fordelingsutvalget (NOU 2009:10) og annen forskning og kunnskapsoppsummering. Arbeidsmarkedet er den viktigste arena for fordeling av inntekter, både direkte ved lønnsfordelingen og ved at arbeidsdeltakelse utvikler den enkeltes kom- petanse som kan gi mulighet for lønnsøkning (inn- 10 // Rapport // 3 // 2014 // Fattigdom og levekår i Norge – Tilstand og utviklingstrekk – 2014 gruppene som i størst grad opplever lavinntekt. Hvor stor andel det er snakk om varierer mellom støna- dene, og er også veldig avhengig av hvilket mål på lavinntekt som brukes. Minsteytelsen på flere av stønadstypene ligger på rundt 2G 2 . Det tilsvarer et beløp som er høyere enn 50 prosent av medianinn- tekten, men lavere enn 60 prosent av medianinntek- ten. Dette illustreres i figur 8 under. Fra 2008 til 2009 sank andelen med lavinntekt i alle gruppene som får en ytelse fra NAV. Nedgangen fortsatte år for år for alders- og uførepensjonistene. Årsakene til dette ble grundig gjennomgått i fjorårets rapport (Langeland m. fl. 2013). Blant de som mottok midlertidige ytelser (AAP, sosialhjelp, kvalifiseringsstønad) og langtidsledige, ble det derimot noe høyere andeler med lavinntekt i årene etter 2009. Andelen med lavinntekt økte i alle disse gruppene, bortsett fra alderspensjonistene som samlet gruppe (se figur 9). For aleneboende minste- pensjonister var det en betydelig økning i andelen med lavinntekt det siste året. Hvor stor andel i de 2 G= grunnbeløpet i folketrygden. Grunnbeløpet justeres årlig, og var pr. 1. mai 2013 på 85 245 kroner. Svekkelsen på arbeidsmarkedet går særlig ut over ungdom med svake kvalifikasjoner og helseproble- mer, samtidig som eldre grupper har fått en styrket posisjon på arbeidsmarkedet. Den høye arbeidsinn- vandringen har også bidratt til at vi har fått flere husholdninger og personer med vedvarende lavinn- tekt enn tidligere. At denne utviklingen videreføres i 2012 kan også ses i sammenheng med at vi gikk inn i en moderat lavkonjunktur i løpet av 2012 som fortsatte i 2013. Ledighetsveksten har avtatt i første halvår 2014, men det ventes at ledigheten fortsatt vil øke fram til utgangen av 2015. Samtidig øker arbeidsstyrken som følge av befolkningsvekst, høy innvandring og økt yrkesaktivitet blant eldre mellom 62 og 67 år. Vi må derfor regne med at utviklingen i andelen av befolkningen med lavinntekt vil følge de samme observerte trender for utsatte grupper som vi har sett de siste årene.
Download 348.62 Kb. Do'stlaringiz bilan baham: 
|