Modellkommunene Hva er unikt? Trepartssamarbeid

Modellkommunene Hva er unikt?

• Trepartssamarbeid

• Medarbeiderinitiert omstilling

• Utvikling av intern kompetanse

Trepartssamarbeid

• Prinsippet om konsensus

• Dialogpreget kommunikasjon

• Kollektivt ansvar

• Likeverdighet mellom partene

Trepartssamarbeid

• Felles, gjensidig forpliktelse for å skape suksess for prosjekter

• Felles anstrengelse for å skape gjensidig tillit både internt og eksternt

• Forsøk på å forene målet om jobbtrygghet med fleksibilitet

• Kompetanseutviklingstiltak

• Informasjonsdeling og felles problemløsning med politikere, ledelse og ansatte i fellesskap, formelt og/eller uformelt

Hva kan trepartssamarbeid bety for ansatte og fagbevegelsen?

• Større jobbsikkerhet

• Mer deltakelse i beslutninger

• Større forståelse og innblikk i den kommunale virkelighet

• Mer kvalitet i arbeidet

• Større investeringer i ferdigheter og trening

• Større innflytelse på organisasjon, ledelse og styring

• Større anerkjennelse, flere og dyktigere medlemmer

• Større forståelse for de andre parters virkelighet

Hva kan trepartssamarbeid bety for den administrative ledelsen?

• Mindre tid brukt på klager, misnøye og konflikter

• Bedre beslutningsprosesser

• Bedre kvalifiserte medarbeidere

• Større forståelse og innblikk i den kommunale virkelighet

• Medarbeiderne føler større forpliktelse for arbeidet

• Bedre moral

• Større grad av fleksibilitet i forhold til arbeidsorganisering.

• Større effektivitet og bedret kvalitet

• Større forståelse for de andre parters virkelighet

Hva kan trepartssamarbeid bety for politikere?

• Større forståelse og innblikk i den kommunale virkelighet

• Bedre beslutningsgrunnlag i de politiske organer

• Større forståelse for de andre parters virkelighet

• Styrker politikernes ombudsrolle

• Bedret tjenestekvalitet

Likeverd

• Lik tilgang til informasjon

• Reelle vedtak

• Respekt for hverandre

• Interesse for andres ståsted og oppfatninger

• Gjennom likeverd skapes synergieffekt

Konsensus

• Konsensus defineres som en generell enighet mellom medlemmer av en gitt gruppe eller fellesskap, og forutsetter en indre fortrolighet i forhold til hvordan man blir enige, og i forhold til hva som videre må gjøres.

Konsensus

• Å utvikle gjensidig tillit mellom partene

• Å ha både et eksternt og internt fokus

• Å utvikle uformelle møteplasser

• Å være lyttende og deltakende

• Enighet som kompromiss eller overskridelse

• Delaktighet og eierforhold til konklusjoner/vedtak

Dialogpreget kommunikasjon

• At dialogen er en form for utveksling, der poenger og argumenter går fram og tilbake mellom deltakerne

• At alle involverte parter må ha mulighet til å delta. Men muligheten for å delta er imidlertid ikke nok; alle må involveres aktivt

• At alle deltakere stiller på like fot

• At arbeidserfaring er grunnlaget for deltakelse; i det minste må deler av den erfaring den enkelte deltaker har, oppfattes som legitim

• At det må være mulig for alle å utvikle en forståelse for det som er temaet for diskusjonen

• At alle argumentene som har med saken å gjøre, i utgangspunktet er legitime

• At det i dialogen kontinuerlig må oppnås enighet som kan gi en plattform for enten undersøkelser eller praktisk samhandling

• B. Gustavsen

Dialogpreget kommunikasjon

• Lære en ny rolle

• Alle deltagere er involvert

• Dialog krever tid

• Være godt forberedt

Kollektivt ansvar

• Motivasjon for deltagelse

• Ansvar for vedtak, men også oppfølging

• Stabilitet i gruppa

• Skape et ekte eierskap

• Ekstern profilering

• Skape legitimitet i egne rekker

Noen erfaringer

• ”Når for eksempel rådmannen, etatssjefer, sentrale folkevalgte og fagforeningsrepresentanter sammen har diskutert prosjektene i forsøket, har dette ført til at den kommunale virkelighet i alt sitt mangfold har kommet tydeligere fram.”

• ”Styringsgruppas bidrag til å styrke kommunens interne offentlighet kan tenkes å være betydelig, selv om dette er vanskelig å måle. I våre tidligere arbeid i norske kommuner,….., har vi erfart at arenaer som kan ”oversette” mellom ulike erfaringer i organisasjonshierarkiet ofte mangler, eller at de ikke er robuste nok.”

• ”Styringsgruppa styrket organisasjonens evne til å gjøre intern misnøye offentlig og tilgjengelig.”

• Telemarksforskning

Noen erfaringer

• ”Noe av det mest positive ved arbeidet i styringsgruppa har vært et felles ønske om å sette i gang gode utviklingsprosjekter til beste for borgerne i bydelen. Vi har lagt igjen motsetningene utenfor idet vi har gått inn til møtene, og brukt den tiden som har vært nødvendig for å komme til enighet. Det at vi har forskjellig bakgrunn og ulike oppfatninger har vi brukt som en ressurs i samtalene og diskusjonene. Dette har vært en god erfaring som jeg gjerne bringer videre.”

• (FrP-politiker)

Sentrale elementer og gode råd

• Kommunen som samfunnsutvikler

• Styrket lokaldemokrati

• Bedre endringsledelse

• Lederstøtte svært viktig

• Ansvar/tillit/trivsel/lavere sykefravær

• Bedret gjennomføringsdyktighet når utviklingsarbeidet skjer i et samarbeid