Framtidens geografier SGO 1001 Høst 2005 Per Gunnar Røe
Viktige temaer Industrialisering, befolkningsvekst og miljøproblemer Geopolitikk og maktbalanse Forholdet kjerne-periferi Problemer for lokal, regional og internasjonal utvikling Nye teknologier og geografiske nivåer Globalisering vs. steder og regioner
Scenarioer for framtiden Optimistisk futurisme: Ny teknologi gir nye muligheter: - Oppdage og utnytte nye ressurser
- Utvikle bedre transport og kommunikasjon
- Muliggjøre nye levemåter
Pessimistisk futurisme: Problemene er for store: - Jordens begrensede ressurser
- Miljøets sårbarhet
- Overbefolkningen som følge av befolkningsvekst
Å ta fortiden til hjelp – i kombinasjon med framtidstrender Det korte århundret (1914-1989) - Den tredelte kjernen ble etablert (USA, UK og Japan)
- Politikkens geografi basert på øst/vest-skillet
- Økonomiens geografi basert på syd/nord-skillet
- De moderne teknologiske systemene skapte spesifikke steder og regioner
En overgangsperiode (1989-?) - Den moderne verdens særtrekk (geografi) viskes ut
- Uventede utviklingstrekk og ustabile situasjoner preger denne perioden
Sikre og usikre elementer Nokså sikre forhold: - Demografiske trender
- Presset på ressursene og miljøet
- Lokal og regional økonomi
- Juridiske og politiske rammeverk
Usikre forhold:
Hvordan vil globaliseringen endre verdens geografier Hyperglobalistene: En ny global ”governace” basert på neoliberale prinsipper ”Transformasjonalistene”: Globalisering er en sterk drivkraft, men er forsiktige med å spå (normativt)
Regionale endringstrekk De marginaliserte: - Oversett av kjernelandenes investorer
- Svak privatøkonomi
- Demografisk, miljømessig og økonomisk stress
Eliten: - Nye markeder (Øst-Europa)
- Bedre utvag av spesialisert arbeidskraft
De utsatte: - Handler med de andre gruppene
- Er i arbeid
- Har lave lønninger
- Har usikre/ugunstige arbeidsforhold
Viktige utviklingstrekk Elitene, de marginaliserte og de utsatte er ni mindre grad konsentrert i særskilte regioner Globalt er det nok velstand til å sørge for menneskelige behov, men velstanden er geografisk ujevnt fordelt Det er færre mekanismer for redistribusjon (nedbygging av velferdsstaten) Teknologiske nyvinninger kan påvirke utviklingen
Teknologier som vil endre samfunnsgeografiene (I) Transportteknologi: - Høyhastighetstog
- Intelligente transportsystemer
- Nye store og supersoniske flytyper
Bioteknologi: - Genetisk manipulering
- Farmasi
Teknologier som vil endre samfunnsgeografiene (II) Materialteknologi: - Erstatte sjeldne ressurser
- Redusere mengden råvarer
- Redusere ferdige produkters vekt
- Øke produkters ytelse
- Gi muligheter for kommersiell utnyttelse av nye produkter
Informasjonsteknologi: - Utvikling og produksjon
- anvendelse
Anvendelse av IKT Endringer i menneskers livsverden: - Telependling og bruk av hjemmekontor
- Endringer i transportmønster
- Endringer i klesbruk, spisevaner, fritidsaktiviteter, sosiale relasjoner og tidsbruk
Endringer i systemverden: - Overvåkning av byrom
- Trafikkovervåkning
Muligheter og trusler Globalisering av kultur og kulturell dissonans: - Kulturell homogenisering gjennom forbruksvarer
- Økte sosiokulturelle skillelinjer
Regional integrasjon og fragmentering: - Vellykket integrasjon: EF/EU
- Mislykket integrasjon: Afrika/Latin-Amerika
- Noen motsetter seg integrasjon
Bærekraftig utvikling: - Henger sammen med demografisk utvikling, økonomisk utvikling og velferdsutvikling
- Store miljøkatastrofer kan utløse migrasjon og redusert politisk stabilitet
Oppsummering Framtiden er allerede her i form av verdens institusjonelle strukturer og befolkningsdynamikk Ny teknologi er trolig den viktigste endringsfaktoren for samfunnets geografi Endringene vil frambringe noen samfunnsproblemer, konflikter og trusler, inkludert geografiske temaer: - Geografisk nivå, grenser og territorier
- Kulturell dissonans
- Bærekraftig utvikling
Do'stlaringiz bilan baham: |