Aktiviteten i avtalepraksis Aktiviteten i avtalepraksis Lønnsomhetsbegrepet i økonomien Må en virksomhet - være lønnsom?
- Kostnad /utgift ?!?
Principal - agent – teori Den kliniske frihet
Avtalespesialistene stod for 1/3 av poliklinisk somatisk virksomhet Avtalespesialistene stod for 1/3 av poliklinisk somatisk virksomhet Avtalespesialistene stod for 1/4 av poliklinisk psykiatrisk virksomhet Fordelingen er slik: Øye står alene for ¼ av konsultasjonene ØNH 20% Hud 20% Gynekologi 10% Indremedisin 10% EN BETYDELIG AKTØR I HELSENORGE
Regionale variasjoner (selvsagt) Regionale variasjoner (selvsagt) Høy forbruksrate i poliklinikk (Nord og Midt-Norge) gir lavere forbruksrate hos avtalespes. Lav forbruksrate i poliklinikk (Vest og Sør-Øst) gir høyere forbruksrate hos avtalespesialistene Det foreligger ikke data for psykiatrien før 2008 Antall konsultasjoner hos avtalespesialister sml med poliklinikkene I somatikken 1,8 konsultasjoner i snitt gjennom en behandlingsserie hos avtalesp. og 2,4 i snitt på poliklinikkene Psykiatrien er her også vanskelig å måle - Behandlingsserien er her mye lenger
Figuren viser et snitt på Figuren viser et snitt på Snitt konsultasjoner per pasient per år = 13,2 Pasienter per spesialist = 72,8 Spredningen er ikke oppgitt i tabellen i SINTEF-rapporten Hva er tolkningen av disse tall? 959 / 200 arbeidsdager = 4,8 pas per dag
Øye = 3484 Øye = 3484 ØNH = 3790 Hud = 6326 Indremedisin = 2050 Store variasjoner mellom praksisene (SINTEF) Frekt gjettet tidsforbruk per pasient i snitt Øye = 16 minutter ØNH = 15 minutter Hud = 12 minutter Indremedisin = 30 minutter Psykiatri = 60 minutter
Den privatpraktiserende Den privatpraktiserende Pasientene Helseforetaket Fellesskapet
Vi har bare en klode - Gjelder i særlig grad enkeltpersoner og firmaer
- Aksjeloven gir økonomisk avlat
- Selv land kan nå komme på konkursens rand (Hellas, Spania og Italia)
- Mekanismen er redusert kredittverdighet
Privatpraksis er intet unntak her - Særlig de som driver uten driftsavtale finner raskt ut om de kan leve av praksisen
- Driftstilskuddet er en slags manna fra himmelen
- Lokalene kan gi en pekepinn om økonomien i praksisen
Må helsevesenet være lønnsomt på en annen måte enn et OL-arrangement? Må helsevesenet være lønnsomt på en annen måte enn et OL-arrangement? - Nasjonens ære har en høy pris
- Det er lett å bruke andres penger
Anstendigheten til et samfunn - Retten til å gå til grunne
- Ikke akseptert elendighet i Norge
Med KOSTNAD menes forbruket av produksjonsfaktorer over en bestemt periode Med KOSTNAD menes forbruket av produksjonsfaktorer over en bestemt periode Med UTGIFT menes anskaffelse av produksjonsfaktorer som resulterer i en betalingsforpliktelse. Anskaffelsen kan skje ved kontantkjøp eller kredittkjøp. I motsetning til kostnader oppstår utgifter på et bestemt tidspunkt Kjøper du en varebil er utgiften lik prisen på bilen Kostnaden er slitasjen på bilen El-varme og forbruksutstyr har for eksempel sammenfallende utgift og kostnad
Eksempel: Eksempel: Bruker Norge mer eller mindre enn andre land til helseformål? - Direkte valutaomregning
- PPP = Purchasing Power Parity
- Hva er med i helsebegrepet fra land til land?
- Helsekostnad som andel av BNP
Helsevesenet som eksempel
Prinsipalen belønner agenten for å utføre en oppgave Prinsipalen belønner agenten for å utføre en oppgave Prinsipalen (RHF) har mål og preferanser som han ønsker realisert (får vi håpe) Agenten (legen) skal oppfylle prinsipalens ønsker - Legen har også faglige preferanser som hun følger
Prinsipalen kan sikre seg at ting gjøres ved - Å kontrollere ved nokså detaljerte regler om hvilke medikamenter som kan brukes, spesifikasjon av oppgaver osv.
- Å stimulere eller oppmuntre agenten til å gjøre de riktige tingene
Budsjettprosessene, huffoghuff
Budsjettprosessen Budsjettprosessen Prinsipalen har begrenset kunnskap om kostnadsforhold relatert til intensjonene Agenten kan melde om høyere kostnader enn de reelle Hvis prinsipalen fornemmer dette, kan han barbere budsjettene vært år med 3% Agentens ønske om økte bevilgninger kan begrunnes med: - Innføring av nye metoder og teknologi
- Økte priser på innsatsfaktorer
- Mer ressurskrevende pasienter
- Uforutsette forhold
En kollega sa i NRK 25.8 at anbudsrunder vil forringe kvaliteten på de tjenester som ytes En kollega sa i NRK 25.8 at anbudsrunder vil forringe kvaliteten på de tjenester som ytes Har han rett i det? Bruk prinsipal agent-teorien
En myte eller illusjon sett med økonomøyne En myte eller illusjon sett med økonomøyne Friheten til å behandle slik man ønsker og med de midler som er nødvendige er begrenset av rammene til helsevesenet Du kan ikke meningsfylt fjerne to blindtarmer samtidig Medikamentvalg er avhengig av tilgjengelighet - Norske leger har dog større frihet enn leger i andre land
Mer en frihet fra Mer en frihet fra - Store systemers byråkrati
- Arbeidstidstyranni
- Kurstyranni
- kontroll
Enn frihet til - Å velge pasienter i større grad (relativ frihet)
- Å tjene mindre
- Jobbe mindre eller mer
- Å kunne bli overflødiggjort
Privatpraksis som utgangspunkt for testing av nyvinninger? Privatpraksis som utgangspunkt for testing av nyvinninger?
Innovasjoner er vårt samfunns viktigste forsvarsmekanisme for å kunne bevare velferdssamfunnet (økonom Erik Reinert) Innovasjoner er vårt samfunns viktigste forsvarsmekanisme for å kunne bevare velferdssamfunnet (økonom Erik Reinert) Institusjonene er bundet opp i systemer som ikke lar seg endre så lett, noe privatpraksis er i mindre grad - Eksempler:
- Billeddiagnostikk til datamaskin
- Endringene i tannlegenes fyllingsmaterialer
- Gruppeterapi i psykiatrien
- Søvnapne – inngrep
- ”industriell” kataraktbehandling
Selvsagt må terapeuten få nok til smør og brød Selvsagt må terapeuten få nok til smør og brød - Antakelse: da blir samfunnets utgifter lavere
- Pasienten bruker mindre av andre helsetjenester
- Pasienten lever lenger ?!?
- Likhetsprinsippet krever at alle kan få tilgang
Pasienten kommer etter behandlingen i jobb igjen Pasienten kommer etter behandlingen i jobb igjen Samfunnets kostnader er: 1 sykmelding for pasienten - Variabel størrelse. Forkortelse av sykmeldingsperioden er en besparelse for samfunnet og bedriften
2 refusjonsandelen 3 andel av driftstilskuddet
Pasienten kommer ikke i jobb igjen Pasienten kommer ikke i jobb igjen Samfunnets kostnader er: 1 sykmelding for pasienten - Variabel størrelse. En senere permanent ytelse er en kostnad for samfunnet
2 refusjonsandelen 3 andel av driftstilskuddet - Varierer med antall pasienter i praksisen
Skatt må hun likevel betale, så hun bidrar med trygdeandel
Det er 3 parter: Det er 3 parter: Pasienten - Pas får det ”bedre”, blir kvitt sykdommen
Legen Samfunnet - Kanskje lavere fremtidige kostnader til helsetjenester
- Kanskje økt skatteinngang
Pasienten Pasienten - Samtidig med tilfriskning, raskt i kirurgi, øye, ønh og lignende
- Langsomt i psykiatrien (stort sett da)
Legen - Umiddelbart ved betaling fra pasient, NAV og kommune
Samfunnet - Uforutsigbart
- Gevinsten kommer ofte på et annet budsjett enn det som hadde utgiftene
Småskalaeffektivitet Småskalaeffektivitet Selektiv praksis Private kunne utnyttet sykehusfasiliteter utenom vanlig kontortid (fy, fy, fy) Kontroll av private er ikke vanskeligere enn av sykehus
Både ja og nei Både ja og nei I dag har vi lite ”ekte privat praksis” Den offentlige kontrollen er omfattende - Hemmer den kliniske frihetsfølelsen
- Uthuler ”privat praksis”
Advokat-tjenester er 95% privat. - Hvorfor er ikke det noe problem?
Bostedsstrukturen i Norge er en faktor som reduserer mulig effektivitet Internett og multimedia utnyttes for lite
Do'stlaringiz bilan baham: |