Hvordan defineres arbeidsledig?


Download 453 b.
Sana22.12.2017
Hajmi453 b.



Hvordan defineres arbeidsledig?



”En arbeidsløs er en person som både kan og vil ha inntektsgivende arbeid, som aktivt forsøker å få det, men som ikke har arbeid.”

  • ”En arbeidsløs er en person som både kan og vil ha inntektsgivende arbeid, som aktivt forsøker å få det, men som ikke har arbeid.”

  • At det eksisterer arbeidsledighet betyr at det er et misforhold mellom antall personer som tilbyr arbeid og antall jobber som arbeidsgivere etterspør. Tilbudet av arbeid er større enn etterspørselen etter arbeid til det gjeldende lønnsnivået.



To hovedkilder til å måle arbeidsledighet i Norge:

  • To hovedkilder til å måle arbeidsledighet i Norge:

  • NAV

    • For å bli registrert som helt ledig må man de siste to ukene ha søkt arbeid via NAV.
  • Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) SSB.

    • AKU er en utvalgsundersøkelse, og arbeidsledighet er definert ut fra at man har søkt arbeid de siste fire ukene og er klar til å ta arbeid innen to uker.










Vanlige å klassifisere typer av ledighet etter hvilke forhold som kan forklare at den oppsår og vedvarer:

  • Vanlige å klassifisere typer av ledighet etter hvilke forhold som kan forklare at den oppsår og vedvarer:

    • Friksjonsledighet
    • Strukturarbeidsledighet
    • Kostnadsbestemt arbeidsledighet
    • Etterspørselsbestemt arbeidsledighet, eller ofte kalt Keynesiansk ledighet


Friksjonsledighet

  • Friksjonsledighet

  • På arbeidsmarkedet er det mye ”trafikk”. Noen arbeidere slutter i sin jobb, andre arbeidere mister jobben. Noen personer er akkurat ferdig med utdanningen sin og søker sin første jobb.

  • Denne prosessen innebærer at det alltid vil være noe friksjonsledighet i en økonomi. Friksjonsledighet oppstår fordi det tar tid for personer og bedrifter å finne hverandre.



Strukturarbeidsledighet

  • Strukturarbeidsledighet

  • ubalanse mellom de personene som søker jobb og de jobbene som bedriftene ønsker å fylle. Antall personer som søker jobb kan være identisk med antall jobber som tilbys, men personene som søker jobber ”matcher” ikke de jobbene er tilgjengelige, for eksempel i forhold til nødvendig kunnskap og kompetanse.

  • Kunnskap og kompetanse benyttet i en næring er ikke perfekt overførbar til et en annen næring. Personer som mister arbeidet i en næring som krymper vil derfor ofte mangle den kunnskapen som er nødvendig i næringen som vokser.

  • Strukturarbeidsledighet er med andre ord et resultat av at arbeidskraften og jobbene er heterogene.



Kostnadsbestemt arbeidsledighet

  • Kostnadsbestemt arbeidsledighet

  • ofte kalt klassisk ledighet, er en type arbeidsledighet hvor årsaken til arbeidsledigheten ligger på kostnadssiden, dvs. lønningene i arbeidsmarkedet er for høye i forhold til det lønnsnivået som gir likhet mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft.

  • Til det gjeldende lønnsnivået er tilbudet av arbeidskraft høyere enn etterspørselen. Bedriftene vil ikke ansette personer til det gjeldende lønnsnivået fordi det ikke er lønnsomt.

  • Med tilbudsoverskudd vil det være et press nedover på lønningene. Når lønningene reduseres vil tilbudet reduseres og etterspørselen øke, helt til det igjen er likhet mellom tilbud og etterspørsel.



Kostnadsbestemt arbeidsledighet

  • Kostnadsbestemt arbeidsledighet



Etterspørselsbestemt arbeidsledighet (Keynesiansk ledighet)

  • Etterspørselsbestemt arbeidsledighet (Keynesiansk ledighet)

  • Et resultat av at etterspørselen i økonomien er for liten. Bedriftene ønsker å produsere mer varer og tjenester men de får ikke solgt dem. Siden de ikke får solgt så mange varer og tjenester de ønsker vil etterspørre færre arbeidere. Sysselsettingen vil falle og arbeidsledigheten øker.

  • I motsetning til teorien for kostnadsbestemt ledighet vil ledigheten nå være ufrivillig.

  • I følge den klassiske teorien for arbeidsledighet vil dette problemet kunne løses ved at lønningene falt. Men Keynes mente at denne type ledighet vil kunne vedvare fordi markedsmekanismene ikke alltid virker, eller at de kun virker på lang sikt. Reduserte lønninger vil ikke nødvendigvis hjelpe mot ledighet fordi problemet er at den samlede etterspørselen er for lav. Reduserte lønninger vil faktisk gjøre vondt verre ved at dette reduserer etterspørselen etter varer og tjenester ytterligere.

  • Offentlig tiltak for å øke den samlede etterspørselen er medisinen i følge Keynes. Økte offentlige utgifter eller skattelette er to eksempler på tiltak som vil øke sysselsettingen og redusere ledigheten.



Etterspørselsbestemt arbeidsledighet

  • Etterspørselsbestemt arbeidsledighet



Teori som tar for seg tilbudssiden i arbeidsmarkedet.

  • Teori som tar for seg tilbudssiden i arbeidsmarkedet.

  • Antar at personer ikke har fullstendig informasjon om hvilke jobber som finnes

  • Hvor lenge skal man lete?

  • Homogen arbeidskraft, med konstant produktivitet.

  • Risikonøytral arbeidskraft

  • Fokuserer kun på lønn

  • I de enkle modellene: Kun arbeidsledige som søker



Det er en kjent fordeling av jobber

  • Det er en kjent fordeling av jobber



Verdien av å jobbe:

  • Verdien av å jobbe:

  • Verdien av å søke:

  • Vs=-c+β[pEmax(Va,Vs)+(1-p)Vs]

  • Fortsett med å lete til lønnstilbudet er:

  • Vs=Va

  • Gir oss reservasjonslønna wR

  • Hvis wR>w Vs>Va

  • Hvis wRVs

  • Hvis wR=w Vs=Va

  • Va=Vs



Reservasjonslønn: Jobbtilbudet som er slik at nåverdi av fremtidig i inntekt ved å akseptere tilbudet er lik nåverdi av fremtidig inntekt ved ikke å akseptere tilbudet.

  • Reservasjonslønn: Jobbtilbudet som er slik at nåverdi av fremtidig i inntekt ved å akseptere tilbudet er lik nåverdi av fremtidig inntekt ved ikke å akseptere tilbudet.

  • Alle tilbud høyere enn reservasjonlønna aksepteres. Alle tilbud lavere enn reservasjonlønna aksepteres.

  • Det er en sammenheng mellom reservasjonslønna og lengden på ledighetsperioden vil ha.

    • Personer med lav reservasjonslønnfinner akseptabel jobb fort.
    • Personer med høy reservasjonslønnfinner akseptabel jobb sent




Reduksjon i diskonteringsraten

  • Reduksjon i diskonteringsraten



Prediksjoner fra teorien:

  • Prediksjoner fra teorien:

  • Høyere ledighetstrygd øker ledighetsperioden

  • Overgang til jobb vil øke når perioden med ledighetstrygd går mot slutten

    • Begge prediksjonene får støtte fra empiriske undersøkelser.


Den negative sammenhengen mellom inflasjon og arbeidsledighet kan illustreres med en såkalt Phillipskurve.

  • Den negative sammenhengen mellom inflasjon og arbeidsledighet kan illustreres med en såkalt Phillipskurve.



Begrunnelse: Utgangspunkt i et standard markedskryss: Vi har overskuddsetterpørsel. Bedriftene vil by opp lønningene for å tiltrekke seg mer arbeidskraft. Vi har lav arbeidsledighet og økende i lønningene.

  • Begrunnelse: Utgangspunkt i et standard markedskryss: Vi har overskuddsetterpørsel. Bedriftene vil by opp lønningene for å tiltrekke seg mer arbeidskraft. Vi har lav arbeidsledighet og økende i lønningene.

  • Motsatt, hvis det er overskuddstilbud. Ved høy ledighet vil det ikke være press oppover på lønningene. Dette gir oss en negativ sammenheng mellom arbeidsløshet og lønnsinflasjon.

  • Tilpasning langs kurven bestemmes av graden av etterspørselspress i økonomien, vil beliggenheten være bestemt av institusjonelle forhold, først og fremst lønnsdannelsen.



Phillipskurven kan formaliseres ved hjelp av to relasjoner:

  • Phillipskurven kan formaliseres ved hjelp av to relasjoner:

    • (1) Lønnspressrelasjon: ΔWt=-α+β/Ut
    • (2) Prisoverveltingsmekanisme: ΔPt= γΔWt
  • t er tidsperiode, og Δ er endring fra forrige periode. Parameteren β sier noe om i hvilken grad lønnskrav og lønnsvekst avhenger av nivået på arbeidsledigheten.

  • Parameteren γ sier noe om lønnsøkning velter over i prisene.

  • Relasjon (1) og (2) gir oss en Phillipskurve som er krummet mot origo.





Men så, utover 1970-tallet: Stagflasjon:

  • Men så, utover 1970-tallet: Stagflasjon:

    • økende inflasjon uten at arbeidsledigheten falt.
  • Den opprinnelige Phillipskurven var basert på antakelsen om at folk var opptatt av nominelle størrelser. På den måten er det mulig å permanent holde sysselsettingen på et høyere nivå ved høy inflasjon enn med lav inflasjon. De nye retningene var opptatt av reallønnsutviklingen. De tar også hensyn til forventet inflasjon.

    • Høyere inflasjon
    • høyere lønnskrav
    •  lavere etterspørsel etter arbeidskraft
    • høyere arbeidsledighet.
  • Arbeidsledigheten finner tilbake til sitt opprinnelige nivå, men med høyere inflasjon.

  • Det er dette Friedman kaller naturlig arbeidsledighet. Det er det ledighetsnivået som er forenelig med konstant inflasjon. Hvis ledigheten er lavere vil inflasjonen stadig øke.



Den modifiserte Phillipskurven med reallønnskrav og prisforventninger kan formaliseres ved hjelp av tre relasjoner:

  • Den modifiserte Phillipskurven med reallønnskrav og prisforventninger kan formaliseres ved hjelp av tre relasjoner:

  • 3) Lønnspressrelasjon: ΔWt=-α+β/Ut+δΔPet

  • 4) Prisoverveltingsmekanisme: ΔPt= γΔWt

  • 5) ΔPe=ΔPt-1

  • Nå følger lønnskravene ikke bare arbeidsløsheten men også forventet prisstigning (Pe), fordi arbeiderne også er opptatt av å opprettholde sin reallønn.

  • Likning (5) viser at prisforventningene er slik at forventet inflasjonsvekst i inneværende periode er lik faktisk prisvekst i forrige periode. Adaptive forventninger

  • Anta δ=1, dvs full lønnskompensasjon, dvs all forventet prisvekst slår ut i lønnsvekst. Setter (4) inn i (3), da får vi:

  • (6) (ΔPt - ΔPet)= -α+β/Ut



(6) (ΔPt - ΔPet)= -α+β/Ut

  • (6) (ΔPt - ΔPet)= -α+β/Ut

  • Hvis Ut< β/α : inflasjon øker

  • Hvis Ut= β/α : inflasjon konstant

  • På kort sikt, med gitte inflasjonsforventninger, har vi en fallende Phillipskurve.

  • På lang sikt vil folk ha riktige forventninger, det vil si: ΔPe= ΔPt. Setter vi dette inn i (6) får vi

  • Ut = β/ α

  • På lang sikt: Ledigheten er konstant og uavhengig av pris og lønnsvekst. Vi får en loddrett Phillipskurve, som samsvarer med den naturlige ledighetsraten.





Naturlig ledighetsrate

  • Naturlig ledighetsrate

  • Hva består den naturlige ledighetsraten av?

    • Struktur og friksjonsledighet
  • Hva bestemmer nivået på den naturlige ledighetsraten

  • Hvor lett og fort arbeidsgivere finner hverandre

  • Hvor mobil arbeidskraften er

  • Arbeidsmarkedspolitikken, herunder grad av regulering

  • Generøse ledighetstrygder

  • Lønnsdannelsen



Hysterese (ettervirkning)

  • Hysterese (ettervirkning)

  • Økningen i likevektsledigheten har økt over tid. Derfor, NRU fanger ikke opp et grunnlegende stabilt fenomen. Økningen i NRU kan forklares med at den langsiktige Philipskurven skifter utover når tilpasningen på den kortsiktige Philipskurven ligger til høyre ligger til høyre for den langsiktige.

  • En økning i ledigheten kan påvirke den langsiktige ledighetsnivået.

  • ΔUt* = λ(Ut-1-U*t-1)

  • Dersom den faktiske arbeidsledigheten U er større enn den naturlige arbeidsløsheten U* i periode t-1, vil den naturlige arbeidsledigheten øke fra peridode t-1 til periode t med en rate λ av denne differansen.



En kontraktiv politikk med sikte på å bekjempe inflasjonen vil gi en økning i U . Dersom U er større enn U* vil U* øke gradvis. Motsatt ved en ekspansiv politikk.

  • En kontraktiv politikk med sikte på å bekjempe inflasjonen vil gi en økning i U . Dersom U er større enn U* vil U* øke gradvis. Motsatt ved en ekspansiv politikk.

  • Årsaker til hysterese:

  • forhandlingsmakt til ”insiderne”. Først et sjokk, som fører til reduksjon i antall ansatte. Oppsving igjen. Insidrene krever høyere lønn på bekostning av økt ansettelse av outsiderne

  • Reduksjon av human kapital

  • Lite sysselsettbare langtidsledige




Do'stlaringiz bilan baham:


Ma'lumotlar bazasi mualliflik huquqi bilan himoyalangan ©fayllar.org 2017
ma'muriyatiga murojaat qiling