Fattigdom og levekår i Norge Tilstand og utviklingstrekk – 2014


Årlig og vedvarende lavinntekt


Download 348.62 Kb.
Pdf ko'rish
bet2/3
Sana22.12.2017
Hajmi348.62 Kb.
#22786
1   2   3

3.1. Årlig og vedvarende lavinntekt

Statistisk sentralbyrå publiserer både data som differen-

sierer mellom årlig lavinntekt, og det de kaller vedva-

rende lavinntekt. Det kan være mer tilfeldig hvorvidt en 

havner under lavinntektsgrensen et år. Derimot vil det å 

befinne seg under lavinntektsgrensen for eksempel over 

en treårsperiode, i større grad beskrive en mer perma-

nent tilstand som det er grunn til å være oppmerksom 

på. Vi har her valgt å legge til grunn at personer som 

har en gjennomsnittsinntekt under lavinntektsgrensen 

over en treårsperiode, har vedvarende lavinntekt. Vi 

presenterer utviklingen i både vedvarende og årlig 

lavinntekt. Utviklingen i årlig lavinntekt gir et grunnlag 

for å følge med på – og vurdere hvordan den løpende 

utvikling i demografi og sysselsetting bidrar inn i 

datagrunnlaget for de mer varige fattigdomsproble-

mene. Det finnes ikke en egen offisielt fastsatt fattig-

domsgrense i Norge. Vi kan derfor ikke fastslå hvor 

mange som er fattige. Ulikt fattigdomsmål vil føre til 

ulikt antall «fattige». Eksempelvis ser vi at dersom vi 

bruker EU-60, og ser på inntekten ett enkelt år og også 

inkluderer studenter, var 12,3 prosent av befolkningen i 

lavinntektsgruppen i 2012 (se figur 2). Dette tilsvarer 

599.000 personer. Benytter vi isteden OECD-50 og 

legger til grunn vedvarende lavinntekt, og ekskluderer 

studenter, finner vi at 3,4 prosent av befolkningen 

hadde lavinntekt i 3-årsperioden 2010–2012. Dette 

tilsvarer 156 000 personer (se figur 3).

Med de nye publiserte dataene basert på skatte- og 

stønadsregistrene fra 2012, ser vi at andelen med 

årlig lavinntekt har økt svakt de siste årene. Når vi 

benytter EU-60 har andelen med lavinntekt økt med 

0,9 prosentpoeng fra 2010 til 2012 (eller 0,6 prosent-

poeng når studenter holdes utenfor).

Antall med lavinntekt har økt med 44.000 personer i 

samme periode.



3. Utvikling i lavinntekt

Ved sammenlikninger av omfanget av fattigdom i 

ulike land legges det gjerne en inntektsbasert defini-

sjon av fattigdom til grunn. Det er vanlig å definere 

inntektsfattigdom som «en inntekt som er mindre enn 

x prosent av medianinntekten» i det aktuelle landet i et 

gitt år. Medianinntekten i befolkningen er det inntekts-

beløpet som deler befolkningen i to like store halvde-

ler, etter at de er rangert etter inntektsstørrelse. Det vil 

altså være like mange personer med inntekt over 

medianen som under. Ved å benytte en slikt relativ 

tilnærming, der fattigdom ses i relasjon til inntektsni-

vået, vil lavinntektsgrensen ofte bevege seg fra år til 

år. Dette medfører at man kan komme under fattig-

domsgrensen fra et år til et annet selv om den enkeltes 

realinntekt øker. Det er derfor viktig å ta hensyn til 

utviklingen i populasjon, forskyvninger i inntektsfor-

skjeller mellom ulike grupper og hvilke underliggende 

endringer i demografi og arbeidsmarked som påvirker 

inntektsforskjellene. Dette er nærmere drøftet i 

Langeland, m. fl. 2014, avsnitt 2.2–2.4.

De målene som benyttes i dette notatet er basert på 

anbefalinger fra henholdsvis OECD og EU. Etter 

OECDs mål er man fattig dersom under 50 prosent 

av medianinntekten, mens EU bruker 60 prosent av 

medianinntekten for å definere fattigdom. I tillegg 

benytter de to målene forskjellige ekvivalensskalaer. 

EU legger noe mer vekt på husholdningenes stor-

driftsfordeler enn det OECD-skalaen gjør (les mer i 

Kaur 2013). Med stordriftsfordeler menes de fordeler 

husholdningene oppnår ved at flere bor sammen, for 

eksempel når det gjelder fellesutgifter til bolig, mat, 

TV, vaskemaskin, avis, etc.

Lavinntektsgrensene er utarbeidet på bakgrunn av 

den årlige inntektsstatistikken for husholdninger. Vi 

forkorter for enkelthets skyld de to ulike definisjo-

nene med «EU-60» og «OECD-50». I de fleste 

tilfeller gir det også best mening å holde studenter 

utenfor; fordi det å være student er en midlertidig 

situasjon der de framtidige utsiktene til arbeid og 

inntekt er vesentlig bedre enn for personer som ikke 

tar høyere utdanning. I tillegg regnes ikke studielån 



4

//  Rapport  //  3  // 2014

//   Fattigdom og levekår i Norge – Tilstand og utviklingstrekk – 2014

ningsveksten. Også svekkelsen på arbeidsmarkedet 

fra 2012 kan ha hatt betydning for utviklingen i 

antallet med lavinntekt.

Når vi ser på andelen med vedvarende lavinntekt har 

denne holdt seg relativt stabil de siste årene.

De vesentligste årsaker til økningen i antallet med 

lavinntekt er at Norge de siste årene har opplevd en 

historisk høy innvandringsdrevet befolkningsvekst 

både på grunn av arbeidsinnvandring, familiegjen-

forening og nye asylsøkere. I 2012 var innvandringen 

rekordhøy og utgjorde over 70 prosent av befolk-



Figur 2. Prosentandel av befolkningen med årlig lavinntekt





10 

12 


14 

2004 


2005 

2006 


2007 

2008 


2009 

2010 


2011 

2012 


EU-skala 60 prosent  

Hele befolkningen 

EU-skala 60 prosent  

Studenter er utelatt 

OECD-skala 50 prosent  

Hele befolkningen 

OECD-skala 50 prosent  

Studenter er utelatt 



Kilde: SSB

Figur 3. Andel av befolkningen med vedvarende lavinntekt. Prosent





10 

12 


1996-1998

 

1997-1999



 

1998-2000

 

1999-2001



 

2000-2002

 

2001-2003



 

2002-2004

 

2003-2005



 

2004-2006

 

2005-2007



 

2006-2008

 

2007-2009



 

2008-2010

 

2009-20


11

 

2010-2012



 

EU-skala 60 prosent       

Omfatter også studenter 

EU-skala 60 prosent        

Studenter er utelatt 

OECD-skala 50 prosent 

Omfatter også studenter 

OECD-skala 50 prosent 

Studenter er utelatt 

Kilde: SSB


5

//  Rapport  //  3  // 2014

//   Fattigdom og levekår i Norge – Tilstand og utviklingstrekk – 2014

lån, som bl.a. omfatter en del eldre aldersgrupper og 

pensjonister.

Selv om realinntektsutviklingen er positiv for de 

fleste innbyggere, skjer det over tid endringer i 

inntektssituasjonen mellom ulike grupper av befolk-

ningen. Vi omtaler her de viktigste av disse trendene.

3.2. Lavinntekt etter aldersgrupper

Tidligere var eldre spesielt utsatt for lavinntekt, men 

dette har nå endret seg. Figur 5 viser at andelen med 

lavinntekt øker blant unge mellom 18 og 34 år 

(utenom studenter), samtidig som andelen med 

lavinntekt blant eldre reduseres betydelig (67 år og 

eldre). Hvis vi tar hensyn til formue, synker andelen 

eldre med lavinntekt ytterligere.

Denne utviklingen skyldes flere forhold, bl.a. at 

arbeidsmarkedet for ungdom generelt er svekket etter 

finanskrisen og fram til i dag. Dette har ført til at 

andelen unge som står utenfor arbeidsstyrken har økt 

(Sørbø 2014). I tillegg er frafallet fra videregående 

skole fortsatt høyt, samtidig som andelen unge og 

unge voksne som står utenfor arbeidsmarkedet på 

grunn av psykiske helseproblemer øker. At andelen 

Det har vært en sterk realinntektsvekst i husholdnin-

gene etter 2000. Dette har også kommet de nederst i 

inntektsfordelingen til gode. Ved å benytte lavinn-

tektsgrensen for 2005, og korrigere for prisstigningen 

i perioden, kommer det fram at det har vært en 

betydelig nedgang i andelen med det vi kan kalle 

«absolutt» lavinntekt over tid, som vi ser av figur 4. 

Ved bruk av OECD-50 vil det knapt være noen 

pensjonister i lavinntektsgruppen, fordi lavinntekts-

grensen ligger lavere enn folketrygdens minsteytelse. 

Den svake nedgangen i andel med lavinntekt etter 

OECDs definisjon er derfor en indikasjon på at det 

først og fremst er personer og grupper utenfor 

arbeidsmarkedet og trygdesystemet som ikke tar del i 

realinntektsutviklingen (Kaur 2013).

Forekomsten av lavinntekt etter disse to skalaene er 

liten i Norge sammenlignet med de fleste andre land. 

I tillegg bidrar et godt utbygd offentlig tjenestetilbud 

innen utdanning, helse- og omsorgstjenester, barne-

hage mv. til at levekårene til personer med lavinntekt 

er bedre enn i mange andre land. Verdien av disse 

tjenestene er ikke medregnet i lavinntektstallene som 

presenteres her. Formue er heller ikke tatt med i 

beregningen av lavinntekt. Dette kan særlig ha 

betydning for husholdninger som har bolig med lave 

Figur 4. Utviklingen i andelen personer med årlig lavinntekt. Lavinntekt basert på inntektsgrenser for 2005. 

Personer i studenthusholdninger er utelatt. Prosent





10 



12 

14 


16 

18 


2000

 

2001



 

2002


 

2003


 

2004


 

2005


 

2006


 

2007


 

2008


 

2009


 

2010


 

20

11



 

2012


 

EU-skala 60

OECD-skala 50

Kilde: SSB


6

//  Rapport  //  3  // 2014

//   Fattigdom og levekår i Norge – Tilstand og utviklingstrekk – 2014

Forekomsten av lavinntekt blant innvandrerbefolk-

ningen ligger likevel fortsatt på et høyt nivå. 

Forskjellene mellom innvandrergruppene og nord-

menn kan i stor grad forklares ut fra forskjeller i 

arbeidsmarkedstilknytning og at det er betydelig flere 

en-inntektshusholdninger blant mange av innvandrer-

gruppene. Det er store forskjeller mellom innvan-

drere fra ulike land.

Forekomsten av lavinntekt blant personer med 

innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika og Latin-

Amerika, samt Øst-Europa, er høyere og utgjorde 

30 prosent ut fra EU-skalaen i 2010–2012. Andelen 

med lavinntekt blant innvandrere varierer ut fra 

landbakgrunn, migrasjonsårsak og botid. For flere av 

gruppene halveres andelen fattige over de første fem 

årene de er bosatt i Norge. Men etter de første fem 

årene stabiliserer andelen fattige seg, og lengre botid 

påvirker ikke fattigdomsutviklingen (Bhuller og 

Brandsås 2013). For noen befolkningsgrupper er det 

en relativt høy andel med lavinntekt også etter lang 

botid i Norge. Dette gjelder særlig for personer med 

bakgrunn fra Somalia, Irak, Tyrkia og Pakistan og 

har sammenheng med at spesielt kvinnene i disse 

befolkningsgruppene har lav yrkesdeltakelse.

eldre med lavinntekt reduseres, må ses i sammen-

heng med at minste pensjonsnivå har økt mer enn 

den generelle lønnsutviklingen, særlig i perioden 

2008 til 2010. Samtidig har vi innenfor denne 

gruppen etter hvert fått færre minstepensjonister 

samtidig som flere av pensjonistene har vært yrkes-

aktive og har derfor bedre pensjonsinntjening enn 

tidligere.

Fremover må vi regne at denne tendensen forsterker 

seg, på grunn av ytterligere sysselsettingsvekst blant 

personer over 60 år. Det skyldes blant annet økt 

levealder, høyere utdanningsnivå og ytterligere vekst 

i yrkesaktiviteten blant kvinner i denne aldersgrup-

pen (Arbeids- og velferdsdirektoratet 2014, 

avsnitt 5.2).



3.3. Innvandrerbakgrunn

Som følge av økningen i arbeidsinnvandringen og 

bedringen på arbeidsmarkedet etter finanskrisen har 

vi hatt flere år med nedgang i andelen med lavinntekt 

blant innvandrere. Fra 2012 har andelen igjen begynt 

å øke. Andelen innvandrere eller norskfødte med 

innvandrerbakgrunn med vedvarende lavinntekt var 

på 26 prosent i 2012. Dette utgjør en økning på ett 

prosentpoeng fra 2011 (se figur 6).

Figur 5. Andel personer med vedvarende lavinntekt etter alder. Treårsperioder. Prosent





10 

12 


14 

16 


18 

2004-2006 

2005-2007 

2006-2008 

2007-2009 

2008-2010 

2009-2011 

2010-2012 

Under 18 år 

18-34 år 

35-49 år 

50-66 år 

67 år og over 

Alle 


Kilde: SSB

7

//  Rapport  //  3  // 2014

//   Fattigdom og levekår i Norge – Tilstand og utviklingstrekk – 2014

Barn med innvandrerbakgrunn er sterkt overrepre-

sentert i lavinntektsgruppen fordi de ofte tilhører 

familier med svak yrkestilknytning og hvor det er 

mange familiemedlemmer å forsørge. I treårsperio-

den 2010–2012 utgjorde barn med innvandrerbak-

grunn om lag halvparten (49 prosent) av alle barn i 

husholdninger med vedvarende lavinntekt, målt med 

EU-skalaen. I perioden 2004–2006 var tilsvarende 

andel 39 prosent. Antallet barn i innvandrerfamilier 

med vedvarende lavinntekt har økt fra 26 100 i 

2004–2006 til 38 200 i 2010–2012. For andre 

grupper holder antallet barn i lavinntektsfamilier seg 

konstant. En medvirkende årsak til økningen i antall 

barn i lavinntektshusholdninger, er at den økono-

miske støtten gjennom barnetrygden er redusert, 

både absolutt og relativt, fra 1998 fram til i dag.

Mange av innvandrerfamiliene med lavinntekt har 

kun en inntekt i husholdningen. Dette gjelder særlig 

innvandrere fra land med liten tradisjon for yrkesdel-

takelse blant kvinner, og hvor de mangler utdannelse 

og har store omsorgsoppgaver.

Det er spesielt høy forekomst av barn i lavinntekts-

husholdninger med landbakgrunn fra Somalia, 

Afghanistan, Irak og Pakistan. Blant innvandrerbarn 

i husholdninger med relativt lav andel med vedva-



3.4. Barn i husholdninger med lavinntekt

Fra en begynte å måle vedvarende lavinntekt på 

slutten av 1990-tallet og fram til midten av 2000–tal-

let fant det sted en kraftig økning i andelen barn

1

 i 


husholdninger med vedvarende lavinntekt. Veksten 

har holdt seg forholdsvis stabil de seinere år (se 

figur 7).

Imidlertid har økningen i andelen med lavinntekt de 

siste par årene ført til at også andelen barn med 

vedvarende lavinntekt har økt noe fra 2009–2011 til 

2010–2012.

Økningen har funnet sted blant grupper av barn som i 

utgangspunktet er utsatt for lavinntekt slik som barn 

av enslige forsørgere, barn i barnerike familier og 

barn i husholdninger hvor foreldrene har svak 

yrkestilknytning. I perioden 2010–2012 levde 

8,0 prosent av alle barn i husholdninger med vedva-

rende lavinntekt målt med EU-skalaen. Dette er en 

økning på 0,4 prosentpoeng fra 2009–2011. Antallet 

barn i lavinntektsgruppen har jevnt over økt, fordi 

befolkningen øker.

Som barn regnes alle under 18 år. 



Figur 6. Vedvarende lavinntekt blant ulike innvandrergrupper. Treårsperioder. Prosent



10 

15 


20 

25 


30 

35 


2004-2006  2005-2007  2006-2008  2007-2009  2008-2010  2009-2011  2010-2012 

Innvandrere  fra Asia, Afrika, 

Latin- Amerka eller Østeuropa 

EU-skala  

Innvandrere eller norskfødte 

med innvandrerforeldre EU-

skala 

Alle 


Kilde: SSB

8

//  Rapport  //  3  // 2014

//   Fattigdom og levekår i Norge – Tilstand og utviklingstrekk – 2014

Barn og unge i familier med lavinntekt vil ofte være 

forhindret fra å delta på ulike arenaer som er viktige 

for læring, sosialisering og språkutvikling. I Herud 

og Ohrem Naper (2012) ble det i avsnittene 1.3.3–4. 

presentert en gjennomgang av forskning om lavinn-

tekt og levekår blant barn. Studiene peker i retning 

av at foreldre med lavinntekt i noen grad klarer å 

skjerme barna mot opplevelsen av å leve med dårlig 

økonomi, men flere innenfor gruppen benytter seg 

mindre av barnehage, skolefritidsordningen (SFO) 

og ulike fritidsaktiviteter enn andre. Dette svekker 

barnas muligheter for mestring og læring i skolen. 

For innvandrerfamilier, særlig de med ikke-vestlig 

bakgrunn vil det være en utfordring for foreldrene å 

følge opp barna slik det forventes i norsk skole. Dette 

kan skyldes både kultur- og språkforskjeller og at 

utdanningsnivået blant disse gruppene er lavere enn 

befolkningen for øvrig. Selv om mange barn med 

innvandrerbakgrunn gjør det godt i norsk skole, ser 

vi likevel at ungdom fra enkelte landområder er 

overrepresentert blant frafallselever i videregående 

skole. Sett på bakgrunn av at det er den høye inn-

vandringen særlig i enkelte områder av landet som 

bidrar til lavinntekt og levekårsutfordringer blant 

barn og ungdom er det viktig å prioritere tiltak for å 

hjelpe familiene og legge til rette for en best mulig 

rende lavinntekt finner vi barn med bakgrunn fra 

Bosnia-Hercegovina, Filippinene og India.

Det er betydelige regionale forskjeller i forekomsten 

av lavinntekt i barnefamilier. Det er særlig i Oslo og 

flere fylker i østlandsområdet hvor forekomsten er 

høy. I Oslo er andelen barn med lavinntekt særlig 

konsentrert om sentrumsnære områder og i noen av 

drabantbyene med høy innvandrerandel (Epland og 

Kirkeberg 2014).

Som nevnt er barn fra familier med enslig forsørger 

også ofte utsatt for lavinntekt. Blant enslige forsør-

gere hadde 24 prosent vedvarende lavinntekt i 2012, 

mens dette var tilfelle for 7 prosent av personer i 

husholdningstypen par med barn (EUs metode). Barn 

som har én forsørger har altså mer enn tre ganger så 

stor sannsynlighet for å komme under lavinntekts-

grensen sammenlignet med barn med to forsørgere. 

Utviklingen de siste årene viser at inntektsforskjellen 

mellom familier med én og to forsørgere øker. Men 

enslige forsørgere er også blant de lavinntektsgrup-

pene med høyest mobilitet ut av lavinntektsgruppen 

(Kaur 2013). Vi viser til avsnitt 4.7, hvor utviklingen 

i lavinntekt blant enslige forsørgere er nærmere 

beskrevet.

Figur 7. Andelen barn som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Prosent







2004-2006 



2005-2007 

2006-2008 

2007-2009 

2008-2010 

2009-2011 

2010-2012 

Barn under 18 år,  

EU-skala 60 % 

Barn under 18 år, OECD-skala 50 % 

Kilde: SSB


9

//  Rapport  //  3  // 2014

//   Fattigdom og levekår i Norge – Tilstand og utviklingstrekk – 2014

tektsmobilitet). Samtidig er barns og ungdoms 

oppvekst og utdanning en viktig faktor i inntekstdan-

nelsen gjennom tilførsel av den humankapital som 

gir den enkelte tilgang til arbeidsmarkedet (jf. 

Fordelingsutvalgets modell for inntektsdannelsen i 

Norge; NOU 2009: 10, s. 284). Sammenhengen 

mellom arbeidsdeltakelse og den enkeltes inntekt og 

levekår framgår av inntektsstatistikken. Den viser at 

blant personer med stabil tilknytning til arbeidsmar-

kedet er det en betydelig lavere andel med lavinntekt 

enn blant personer som mangler stabil arbeidsmar-

kedstilknytning. Blant alle personer i alderen 25 til 

65 år som hadde tilhørt en husholdning uten noen 

yrkestilknyttede i løpet av en treårsperiode, hadde 

36 prosent vedvarende lavinntekt i perioden 2010–

2012 etter EUs definisjon. For alle personer i samme 

aldersgruppe var andelen 7 prosent. Dette viser at de 

som er uten yrkestilknyttede i husholdningen har 

over fem ganger høyere risiko for å ha vedvarende 

lavinntekt enn befolkningen i denne aldersgruppen 

sett under ett. Inntektsstatistikken viser imidlertid 

også at personer i husholdninger med mer sporadisk 

tilknytning til arbeidsmarkedet, dvs. med yrkestil-

knytning i minst ett av de tre årene, også har høy 

risiko for å ha vedvarende lavinntekt. I denne 

gruppen faller 32 prosent inn i lavinntektsgruppen, 

mot 34 prosent for de uten yrkestilknytning i alle tre 

årene. Dette indikerer at det er særlig overgang til 

varig arbeid som gir mobilitet oppover i 

inntektsskalaen.

Vi finner tilsvarende sammenheng og utvikling 

mellom utdanningsnivået og sannsynligheten for å ha 

vedvarende lavinntekt. I 2012 hadde 12 prosent av de 

med de med lav utdanning (kun grunnskole) vedva-

rende lavinntekt etter EU sin definisjon, mens for de 

med lang høyskoleutdanning hadde 5 prosent vedva-

rende lavinntekt.

Den demografiske utviklingen, og da særlig den høye 

arbeidsinnvandringen, kombinert med høyere 

arbeidsledighet og redusert sysselsettingsrate etter 

konjunkturnedgangen og finanskrisen i 2008, har hatt 

stor betydning for inntektsutviklingen. I et lengre 

tidsperspektiv har også globaliseringen av vare- og 

tjenestemarkedene og den teknologiske utvikling 

bidratt til større inntektsforskjeller.

oppvekst og utdanning for barn og unge i disse 

områdene.



3.5. Arbeid og lavinntekt

Sett over flere år har Norge hatt en relativt høy 

realinntektsvekst, samtidig som vi har klart å opprett-

holde relativt små inntektsforskjeller sammenlignet 

med andre land. Dette skyldes vedvarende høy 

sysselsetting og lav ledighet, samt at skattesystemet, 

velferdsordningene og det inntektspolitiske samar-

beidet (den nordiske modellen) fortsatt medvirker til 

å fordele inntektene slik at forskjellene blir mindre 

enn i andre land.

Den jevne inntektsfordelingen utfordres imidlertid av 

hvordan arbeidsmarkedet påvirkes av langsiktige 

strukturelle endringer knyttet til globalisering, 

demografiske utviklingstrekk, migrasjon og teknolo-

gisk utvikling. Effekten av globaliseringen av 

vare- og tjenestemarkedene og økt migrasjon har i 

OECD-landene og Norge spesielt ført til konkurrans-

evridning mellom lavt og høyt utdannet arbeidskraft. 

Økt internasjonal mobilitet av varer og tjenester, 

kapital og økt arbeidsinnvandring fra land med 

dårligere lønns- og arbeidsvilkår har ført til høyere 

etterspørsel etter utdannet arbeidskraft, mens mange 

av de med lav utdanning kun har utsikter til arbeid i 

lavtlønnsyrker (OECD: 2011). Dette kan gjøre det 

vanskeligere for utsatte grupper å komme inn på 

arbeidsmarkedet, blant annet ungdom uten arbeid og 

utdanning, personer med nedsatt arbeidsevne og 

etablerte innvandrere uten jobb. Dette kan sette 

lønns- og avtalesystemet under press og føre til økte 

inntektsforskjeller i årene framover (Arbeids- og 

velferdsdirektoratet 2014).

Vi viser også til nærmere redegjørelse for dette i vår 

forrige fattigdomsrapport (Langeland, m. fl. 2014, 

avsnitt 2.3) med bakgrunn i Fordelingsutvalget 

(NOU 2009:10) og annen forskning og 

kunnskapsoppsummering.

Arbeidsmarkedet er den viktigste arena for fordeling 

av inntekter, både direkte ved lønnsfordelingen og 

ved at arbeidsdeltakelse utvikler den enkeltes kom-

petanse som kan gi mulighet for lønnsøkning (inn-



10

//  Rapport  //  3  // 2014

//   Fattigdom og levekår i Norge – Tilstand og utviklingstrekk – 2014

gruppene som i størst grad opplever lavinntekt. Hvor 

stor andel det er snakk om varierer mellom støna-

dene, og er også veldig avhengig av hvilket mål på 

lavinntekt som brukes. Minsteytelsen på flere av 

stønadstypene ligger på rundt 2G

2

. Det tilsvarer et 



beløp som er høyere enn 50 prosent av medianinn-

tekten, men lavere enn 60 prosent av medianinntek-

ten. Dette illustreres i figur 8 under.

Fra 2008 til 2009 sank andelen med lavinntekt i alle 

gruppene som får en ytelse fra NAV. Nedgangen 

fortsatte år for år for alders- og uførepensjonistene. 

Årsakene til dette ble grundig gjennomgått i fjorårets 

rapport (Langeland m. fl. 2013).

Blant de som mottok midlertidige ytelser (AAP, 

sosialhjelp, kvalifiseringsstønad) og langtidsledige, 

ble det derimot noe høyere andeler med lavinntekt i 

årene etter 2009. Andelen med lavinntekt økte i alle 

disse gruppene, bortsett fra alderspensjonistene som 

samlet gruppe (se figur 9). For aleneboende minste-

pensjonister var det en betydelig økning i andelen 

med lavinntekt det siste året. Hvor stor andel i de 

G= grunnbeløpet i folketrygden. Grunnbeløpet justeres årlig, og var 



pr. 1. mai 2013 på 85 245 kroner. 

Svekkelsen på arbeidsmarkedet går særlig ut over 

ungdom med svake kvalifikasjoner og helseproble-

mer, samtidig som eldre grupper har fått en styrket 

posisjon på arbeidsmarkedet. Den høye arbeidsinn-

vandringen har også bidratt til at vi har fått flere 

husholdninger og personer med vedvarende lavinn-

tekt enn tidligere. At denne utviklingen videreføres i 

2012 kan også ses i sammenheng med at vi gikk inn i 

en moderat lavkonjunktur i løpet av 2012 som 

fortsatte i 2013. Ledighetsveksten har avtatt i første 

halvår 2014, men det ventes at ledigheten fortsatt vil 

øke fram til utgangen av 2015. Samtidig øker 

arbeidsstyrken som følge av befolkningsvekst, høy 

innvandring og økt yrkesaktivitet blant eldre mellom 

62 og 67 år. Vi må derfor regne med at utviklingen i 

andelen av befolkningen med lavinntekt vil følge de 

samme observerte trender for utsatte grupper som vi 

har sett de siste årene.


Download 348.62 Kb.

Do'stlaringiz bilan baham:
1   2   3




Ma'lumotlar bazasi mualliflik huquqi bilan himoyalangan ©fayllar.org 2024
ma'muriyatiga murojaat qiling