Intro – integrasjon og oversikt Frode Svartdal


Download 447 b.
Sana29.07.2017
Hajmi447 b.



Kognisjon

  • Kognisjon

    • Persepsjon (oppfatning av noe), hukommelse, tenkning, språk, …
  • Endring

    • Utvikling, læring, motivasjon, terapi, …
  • Det emosjonelle individ

    • Affekt, holdninger, tiltrekning, antipati, …
  • Det sosiale individ

    • Samhandling, sosial kognisjon, gruppeprosesser, …
  • Individuelle forskjeller

    • Normal variasjon: Evner, intelligens, personlighet
    • Normalitet vs. patologi: Psykiske lidelser, …


Sansning =

  • Sansning =

  • stimulering av et

  • sanseorgan

  • Persepsjon =

  • tolkning av sanse-

  • inntrykk





Persepsjon er

  • Persepsjon er

    • påvirket av vår erfaring
    • konstruktiv: vi bidrar selv i fortolkningen
    • automatisert
    • “selvsagt” (vanskelig å ikke la seg fange av en tolkning)










Bartlett (1932): Hukommelse som en kreativ (konstruktiv) prosess

  • Bartlett (1932): Hukommelse som en kreativ (konstruktiv) prosess

    • Folk leste en historie/så på bilder  senere gjenfortelling etter hukommelsen var preget av at folk “konstruerte” sin egen meningsfulle tolkning
  • I dag: Vitnepsykologi (Loftus)













Persepsjon kan være av

  • Persepsjon kan være av

    • objektive stimuli: objekter, lukter, lyder, …
    • sosiale stimuli: mennesker, sosiale hendelser, …


Inntrykksdannelse av en annen person

  • Inntrykksdannelse av en annen person

    • Førsteinntrykk
    • Sentrale trekk ved personen (“kald”, “varm”)
  • Sosial persepsjon/sosial kognisjon

    • Hvordan oppfatter/tenker om andre, oss selv, sosiale situasjoner?
  • Attribusjon

    • Hvordan årsaksforklarer vi sosiale hendelser?


Sosial hendelse:

  • Sosial hendelse:

  • Hvordan forklarer vi slike hendelser?

    • Typisk ut fra situasjonelle eller disposisjonelle årsaker
      • Situasjonell: “Per strøk fordi oppgavene var så vanskelige”
      • Disposisjonell: “Per strøk fordi han er dum”


Betyr det noe hvordan vi attribuerer?

  • Betyr det noe hvordan vi attribuerer?

  • Eksempel:

    • 1. Jeg mislykkes  “Å, jeg er så dum” vs.
    • 2. Jeg mislykkes  “Oppgavene var så vanskelige dette semesteret”
    • 1 er disposisjonell, stabil  vanskelig å endre
    • 2 er situasjonell, ustabil  lett å endre


Lært hjelpeløshet (Seligman, og senere attribusjonsteori)

  • Lært hjelpeløshet (Seligman, og senere attribusjonsteori)

    • Attribusjon til ukontrollerbare, stabile årsaker: ”Det nytter ikke uansett hva jeg gjør”
  • Attribusjon ved suksess og fiasko (skole)

    • Effekter av attribusjoner (B. Weiner)
  • Attribusjon i tolkning av andres atferd

    • En annen skubber til deg: Uhell vs. ond hensikt


Wilson og Linville (1982): Sammenhengen mellom lært hjelpeløshet og prestasjon hos nye studenter

  • Wilson og Linville (1982): Sammenhengen mellom lært hjelpeløshet og prestasjon hos nye studenter

  • Nye studenter  startvansker i studiet. Nye studenter er sikkert spesielt utsatt hvis de etablerer uheldige attribusjonsmønstre, dvs. hvis de etablerte stabile, interne og globale attribusjoner til startvanskene.



Læring

  • Læring

    • Endring av atferd som følge av erfaring
  • Erfaring

    • Egenerfaring
    • Andres erfaring
  • Erfaring

    • Konsekvenser av handling: Feil, positive og negative utfall, …
    • Sammenheng mellom ting vi opplever: ”Føler meg så uggen i dag”  senere forkjølelse


    • Klassisk betinging
    • Operant/instrumentell betinging
    • Kognitive læringsformer








Klassisk betinging

  • Klassisk betinging

  • En tidligere nøytral stimulus får ny “mening”: Den signaliserer at en viktig biologisk stimulus vil inntreffe

  • Eksempel: Kreftpasient får morfin mot smerte

    • Sprøytestikk i starten: Ingen spesiell “betydning”
    • Sprøytestikk senere: Varsler at kroppen får tilførsel av en viktig biologisk stimulus, morfin
    • Toleranse: Effekten av morfininjeksjonen reduseres ved gjentatt administrasjon




Andre viktige eksempler hvor klassisk betinging er viktig:

  • Andre viktige eksempler hvor klassisk betinging er viktig:

    • Læring av frykt, fobier
    • Læring av aversjon mot smak, lukt
    • …dvs. situasjoner hvor autonome reaksjoner til stimuli foregår
    • Behandling av frykt, fobier, smaksaversjon


Klassisk betinging angår læring knyttet til reflekser

  • Klassisk betinging angår læring knyttet til reflekser

  • Operant/instrumentell betinging angår væring knyttet til handlinger

    • Kjøper flakslodd, skraper  gevinst
    • Øker sannsynligheten for at man kjøper flakslodd
    • Konsekvensene påvirker fremtidig sannsynlighet


Viktige forskere: Thorndike, Skinner

  • Viktige forskere: Thorndike, Skinner

  • Prinsipper:

    • Belønning - forsterkning
    • Straff - reduksjon
    • Ekstinksjon – avlæring av lært respons


Hos mennesker: Læring ved konsekvenser behøver ikke være bevisst

  • Hos mennesker: Læring ved konsekvenser behøver ikke være bevisst

  • Belønning av og til gir vanligvis sterk læring

    • Eksempler
    • Masing hos en 4-åring
    • Spilleatferd
    • Nevrotisk atferd


Viktig tema i psykologiens historie, men da gjerne i form av ubevissthet (Freud)

  • Viktig tema i psykologiens historie, men da gjerne i form av ubevissthet (Freud)

  • Viktig tema i moderne psykologi

  • Hva er bevissthet (og det motsatte)?

    • Bevissthet: Erkjennelse (og sevlerkjennelse), verbal beskrivelse, gjenkjennelse, kontroll
    • Ubevisst: At vi ikke er i stand til å erkjenne, kan ikke lett verbalisere, lav grad av kontroll


Mye av det vi gjør, gjør vi automatisk, uten bevisst tenkning  Handling på “autopilot”

  • Mye av det vi gjør, gjør vi automatisk, uten bevisst tenkning  Handling på “autopilot”

    • Sosiale ritualer (hilsing)
    • Svar på anmodninger
  • Hvorfor?

    • Gjør noe ofte (automatiseres  lav grad av bevisst styring)
  • Viktig skille:

    • Automatisert (lav grad av bevissthet)
    • Kontrollert (høy grad av bevissthet)


Alt vi ”kan”, er lært  huskes

  • Alt vi ”kan”, er lært  huskes

  • Hukommelse: Inntak, lagring, gjenhenting

  • Vi ”kan” ting på ulike måter

    • Semantisk: Informasjon, fakta: Lett å verbalisere
      • ”Jeg husker oppskriften på vaffelrøre”
    • Episodisk: Erindring om noe som har hendt
      • ”Jeg glemmer aldri de vaflene bestemor lagde”
    • Prosedyriell: Handlinger, ferdigheter
      • ”Jeg kan lage vafler”
  • Ulik grad av bevissthet vedr. hva vi husker

    • Eksplisitt (husker bevisst)
    • Implisitt (husker indirekte)


Former for hukommelse

  • Former for hukommelse

    • Episodisk: Bestemte erfaringer, hendelser
      • “Jeg husker godt da jeg besøkte New York første gang”
    • Semantisk: Kunnskaper, informasjon (vet at)
      • “New York er en av verdens største byer”
    • Prosedyriell: Vet hvordan
      • “Jeg kan lage byens beste brød”


Konstruktiv hukommelse

  • Konstruktiv hukommelse

  • Hukommelse er ikke alltid en gjenhenting av noe vi vet eller har opplevd, men noe vi … antar, mener, tror … vi har opplevd

  • Mao: Vi fyller inn hull og skaper like mye som vi gjenhenter

    • Vitneutsagn
    • False memory syndrome


Skjema: En forestilling om hvordan noe er

  • Skjema: En forestilling om hvordan noe er

    • “En tyv … “  Vårt skjema av en “tyv” vekkes til live
    • “Eva er hjemmeværende husmor…”  Vårt skjema av en “husmor” vekkes til live
  • Skjemaer letter oppfatning av virkeligheten, …

  • men vil samtidig kunne forlede oss: Det vi ikke ser, “fyller vi inn” ut fra skjemaet





Komponenter:

  • Komponenter:

  • Kognitive

  • Fysiologiske

  • Atferdsmessige



Det som driver oss til handling

  • Det som driver oss til handling

  • Ulike faktorer

    • biologiske (eks. mangeltilstand)
    • kognitive (eks. balansetenkning)
    • emosjonelle (tiltrekkes, frastøtes)
    • handling (eks. balansetenkning)
    • incentiver (noe som lokker)






Leon Festinger (1957)

  • Leon Festinger (1957)

  • Dissonans

    • en ubehagelig emosjonell tilstand
      • oppstår hvis det er konflikt mellom to tanker, eller
      • mellom tenkning og handling
      • Eksempel: “Jeg røyker” og “Jeg vet at det er farlig å røyke”)
  • Dissonans

    • motivert til å få denne redusert
      • enten ved å endre atferd (slutte å røyke) eller
      • underminere kognisjonen (“jeg har nå hørt at det ikke er så farlig å røyke”; “Anna har røykt siden hun var 8, nå er hun 95 år gammel og er frisk som en fisk”).


Du er i et selskap, og blir budt en rett som ser j…… ut. Du spiser, men dette var ikke spesielt godt, nei

  • Du er i et selskap, og blir budt en rett som ser j…… ut. Du spiser, men dette var ikke spesielt godt, nei

  • Tenk deg at dette skjer hos en venn som sier følgende:

    • “dette MÅ du prøve” (STERK OPPFORDRING), eller
    • “prøv dette hvis du vil smake noe nytt” (SVAK OPPFORDRING)
  • Du spiser altså

  • Ut fra dissonansteori, i hvilken situasjon vil du, hvis du bes om å vurdere maten etter at du har spist den, like den best?



En parallell studie:

  • En parallell studie:

  • To grupper barn:

  • En gruppe fikk STRENG beskjed om ikke å leke med en attraktiv leke, så mulighet til å leke med leken (en mulighet de ikke benyttet)

  • En annen gruppe gruppe fikk MILD beskjed om ikke å leke med en attraktiv leke, så mulighet til å leke med leken (en mulighet de ikke benyttet)

  • Begge gruppene ble så bedt om å vurdere den “forbudte leken”. Hvilken av gruppene vil vurdere den forbudte leken som mest attraktiv?




Do'stlaringiz bilan baham:


Ma'lumotlar bazasi mualliflik huquqi bilan himoyalangan ©fayllar.org 2017
ma'muriyatiga murojaat qiling