Intro – integrasjon og oversikt Frode Svartdal

• Intro – integrasjon og oversikt

• Frode Svartdal

• UiTø

• Rogaland okt. 2012

Kognisjon

• Kognisjon

• Persepsjon (oppfatning av noe), hukommelse, tenkning, språk, …

• Endring

• Utvikling, læring, motivasjon, terapi, …

• Det emosjonelle individ

• Affekt, holdninger, tiltrekning, antipati, …

• Det sosiale individ

• Samhandling, sosial kognisjon, gruppeprosesser, …

• Individuelle forskjeller

• Normal variasjon: Evner, intelligens, personlighet
• Normalitet vs. patologi: Psykiske lidelser, …

Sansning =

• Sansning =

• stimulering av et

• sanseorgan

• Persepsjon =

• tolkning av sanse-

• inntrykk

Persepsjon er

• Persepsjon er

• påvirket av vår erfaring
• konstruktiv: vi bidrar selv i fortolkningen
• automatisert
• “selvsagt” (vanskelig å ikke la seg fange av en tolkning)

Bartlett (1932): Hukommelse som en kreativ (konstruktiv) prosess

• Bartlett (1932): Hukommelse som en kreativ (konstruktiv) prosess

• Folk leste en historie/så på bilder  senere gjenfortelling etter hukommelsen var preget av at folk “konstruerte” sin egen meningsfulle tolkning

• I dag: Vitnepsykologi (Loftus)

Persepsjon kan være av

• Persepsjon kan være av

• objektive stimuli: objekter, lukter, lyder, …
• sosiale stimuli: mennesker, sosiale hendelser, …

Inntrykksdannelse av en annen person

• Inntrykksdannelse av en annen person

• Førsteinntrykk
• Sentrale trekk ved personen (“kald”, “varm”)

• Sosial persepsjon/sosial kognisjon

• Hvordan oppfatter/tenker om andre, oss selv, sosiale situasjoner?

• Attribusjon

• Hvordan årsaksforklarer vi sosiale hendelser?

Sosial hendelse:

• Sosial hendelse:

• Per strøk til eksamen i matte

• Hvordan forklarer vi slike hendelser?

• Typisk ut fra situasjonelle eller disposisjonelle årsaker
• Situasjonell: “Per strøk fordi oppgavene var så vanskelige”
• Disposisjonell: “Per strøk fordi han er dum”

Betyr det noe hvordan vi attribuerer?

• Betyr det noe hvordan vi attribuerer?

• Eksempel:

• 1. Jeg mislykkes  “Å, jeg er så dum” vs.
• 2. Jeg mislykkes  “Oppgavene var så vanskelige dette semesteret”
• 1 er disposisjonell, stabil  vanskelig å endre
• 2 er situasjonell, ustabil  lett å endre

Lært hjelpeløshet (Seligman, og senere attribusjonsteori)

• Lært hjelpeløshet (Seligman, og senere attribusjonsteori)

• Attribusjon til ukontrollerbare, stabile årsaker: ”Det nytter ikke uansett hva jeg gjør”

• Attribusjon ved suksess og fiasko (skole)

• Effekter av attribusjoner (B. Weiner)

• Attribusjon i tolkning av andres atferd

• En annen skubber til deg: Uhell vs. ond hensikt

Wilson og Linville (1982): Sammenhengen mellom lært hjelpeløshet og prestasjon hos nye studenter

• Wilson og Linville (1982): Sammenhengen mellom lært hjelpeløshet og prestasjon hos nye studenter

• Nye studenter  startvansker i studiet. Nye studenter er sikkert spesielt utsatt hvis de etablerer uheldige attribusjonsmønstre, dvs. hvis de etablerte stabile, interne og globale attribusjoner til startvanskene.

Læring

• Læring

• Endring av atferd som følge av erfaring

• Erfaring

• Egenerfaring
• Andres erfaring

• Erfaring

• Konsekvenser av handling: Feil, positive og negative utfall, …
• Sammenheng mellom ting vi opplever: ”Føler meg så uggen i dag”  senere forkjølelse

• Klassisk betinging
• Operant/instrumentell betinging
• Kognitive læringsformer

Klassisk betinging

• Klassisk betinging

• En tidligere nøytral stimulus får ny “mening”: Den signaliserer at en viktig biologisk stimulus vil inntreffe

• Eksempel: Kreftpasient får morfin mot smerte

• Sprøytestikk i starten: Ingen spesiell “betydning”
• Sprøytestikk senere: Varsler at kroppen får tilførsel av en viktig biologisk stimulus, morfin
• Toleranse: Effekten av morfininjeksjonen reduseres ved gjentatt administrasjon

Andre viktige eksempler hvor klassisk betinging er viktig:

• Andre viktige eksempler hvor klassisk betinging er viktig:

• Læring av frykt, fobier
• Læring av aversjon mot smak, lukt
• …dvs. situasjoner hvor autonome reaksjoner til stimuli foregår
• Behandling av frykt, fobier, smaksaversjon

Klassisk betinging angår læring knyttet til reflekser

• Klassisk betinging angår læring knyttet til reflekser

• Operant/instrumentell betinging angår væring knyttet til handlinger

• Kjøper flakslodd, skraper  gevinst
• Øker sannsynligheten for at man kjøper flakslodd
• Konsekvensene påvirker fremtidig sannsynlighet

Viktige forskere: Thorndike, Skinner

• Viktige forskere: Thorndike, Skinner

• Prinsipper:

• Belønning - forsterkning
• Straff - reduksjon
• Ekstinksjon – avlæring av lært respons

Hos mennesker: Læring ved konsekvenser behøver ikke være bevisst

• Hos mennesker: Læring ved konsekvenser behøver ikke være bevisst

• Belønning av og til gir vanligvis sterk læring

• Eksempler
• Masing hos en 4-åring
• Spilleatferd
• Nevrotisk atferd
• …

Viktig tema i psykologiens historie, men da gjerne i form av ubevissthet (Freud)

• Viktig tema i psykologiens historie, men da gjerne i form av ubevissthet (Freud)

• Viktig tema i moderne psykologi

• Hva er bevissthet (og det motsatte)?

• Bevissthet: Erkjennelse (og sevlerkjennelse), verbal beskrivelse, gjenkjennelse, kontroll
• Ubevisst: At vi ikke er i stand til å erkjenne, kan ikke lett verbalisere, lav grad av kontroll

Mye av det vi gjør, gjør vi automatisk, uten bevisst tenkning  Handling på “autopilot”

• Mye av det vi gjør, gjør vi automatisk, uten bevisst tenkning  Handling på “autopilot”

• Sosiale ritualer (hilsing)
• Svar på anmodninger
• …

• Hvorfor?

• Gjør noe ofte (automatiseres  lav grad av bevisst styring)

• Viktig skille:

• Automatisert (lav grad av bevissthet)
• Kontrollert (høy grad av bevissthet)

Alt vi ”kan”, er lært  huskes

• Alt vi ”kan”, er lært  huskes

• Hukommelse: Inntak, lagring, gjenhenting

• Vi ”kan” ting på ulike måter

• Semantisk: Informasjon, fakta: Lett å verbalisere
• ”Jeg husker oppskriften på vaffelrøre”
• Episodisk: Erindring om noe som har hendt
• ”Jeg glemmer aldri de vaflene bestemor lagde”
• Prosedyriell: Handlinger, ferdigheter
• ”Jeg kan lage vafler”

• Ulik grad av bevissthet vedr. hva vi husker

• Eksplisitt (husker bevisst)
• Implisitt (husker indirekte)

Former for hukommelse

• Former for hukommelse

• Episodisk: Bestemte erfaringer, hendelser
• “Jeg husker godt da jeg besøkte New York første gang”
• Semantisk: Kunnskaper, informasjon (vet at)
• “New York er en av verdens største byer”
• Prosedyriell: Vet hvordan
• “Jeg kan lage byens beste brød”

Konstruktiv hukommelse

• Konstruktiv hukommelse

• Hukommelse er ikke alltid en gjenhenting av noe vi vet eller har opplevd, men noe vi … antar, mener, tror … vi har opplevd

• Mao: Vi fyller inn hull og skaper like mye som vi gjenhenter

• Vitneutsagn
• False memory syndrome

Skjema: En forestilling om hvordan noe er

• Skjema: En forestilling om hvordan noe er

• “En tyv … “  Vårt skjema av en “tyv” vekkes til live
• “Eva er hjemmeværende husmor…”  Vårt skjema av en “husmor” vekkes til live

• Skjemaer letter oppfatning av virkeligheten, …

• men vil samtidig kunne forlede oss: Det vi ikke ser, “fyller vi inn” ut fra skjemaet

Komponenter:

• Komponenter:

• Kognitive

• Fysiologiske

• Atferdsmessige

Det som driver oss til handling

• Det som driver oss til handling

• Ulike faktorer

• biologiske (eks. mangeltilstand)
• kognitive (eks. balansetenkning)
• emosjonelle (tiltrekkes, frastøtes)
• handling (eks. balansetenkning)
• incentiver (noe som lokker)
• …

Leon Festinger (1957)

• Leon Festinger (1957)

• Dissonans

• en ubehagelig emosjonell tilstand
• oppstår hvis det er konflikt mellom to tanker, eller
• mellom tenkning og handling
• Eksempel: “Jeg røyker” og “Jeg vet at det er farlig å røyke”)

• Dissonans

• motivert til å få denne redusert
• enten ved å endre atferd (slutte å røyke) eller
• underminere kognisjonen (“jeg har nå hørt at det ikke er så farlig å røyke”; “Anna har røykt siden hun var 8, nå er hun 95 år gammel og er frisk som en fisk”).

Du er i et selskap, og blir budt en rett som ser j…… ut. Du spiser, men dette var ikke spesielt godt, nei

• Du er i et selskap, og blir budt en rett som ser j…… ut. Du spiser, men dette var ikke spesielt godt, nei

• Tenk deg at dette skjer hos en venn som sier følgende:

• “dette MÅ du prøve” (STERK OPPFORDRING), eller
• “prøv dette hvis du vil smake noe nytt” (SVAK OPPFORDRING)

• Du spiser altså

• Ut fra dissonansteori, i hvilken situasjon vil du, hvis du bes om å vurdere maten etter at du har spist den, like den best?

En parallell studie:

• En parallell studie:

• To grupper barn:

• En gruppe fikk STRENG beskjed om ikke å leke med en attraktiv leke, så mulighet til å leke med leken (en mulighet de ikke benyttet)

• En annen gruppe gruppe fikk MILD beskjed om ikke å leke med en attraktiv leke, så mulighet til å leke med leken (en mulighet de ikke benyttet)

• Begge gruppene ble så bedt om å vurdere den “forbudte leken”. Hvilken av gruppene vil vurdere den forbudte leken som mest attraktiv?