Def.; Aggresjon, Vold og Sinne. Refleksjonsmodell (rrr) Årsak og Forebygging av Aggresjon


Download 445 b.
Sana22.12.2017
Hajmi445 b.





  • Def.; Aggresjon, Vold og Sinne.

  • Refleksjonsmodell (RRR) - Årsak og Forebygging av Aggresjon.

  • Konfliktdempende Kommunikativ Atferd.

  • Lovverk, Etikk, Makt og Tvang.

  • Beskyttelses - og Frigjøringsteknikker.

  • Oppfølging etter episoder med Vold/Trusler/Utagering.

  • ”T.A.M. = 90 % Forebygging og 10 % Brannslukking”.



Sinne: Ses først og fremst på som en emosjonell reaksjon, som IKKE forutsetter et annet individ som offer. Kan også ses på som en viktig og nødvendig følelse – en drivkraft for å endre noe man synes er urettferdig/urimelig (Krig. Terror. Miljøforurensning. Pelsdyrnæring. Omskjæring. Romfolket. Etc.)

  • Sinne: Ses først og fremst på som en emosjonell reaksjon, som IKKE forutsetter et annet individ som offer. Kan også ses på som en viktig og nødvendig følelse – en drivkraft for å endre noe man synes er urettferdig/urimelig (Krig. Terror. Miljøforurensning. Pelsdyrnæring. Omskjæring. Romfolket. Etc.)

  • Aggresjon: Atferd som har til hensikt å påføre andre fysisk eller psykisk skade.

  • Trussel: Verbalt angrep eller atferd/behandling, som tar sikte på å skremme eller skade en person.



Vold: Enhver fysisk eller psykisk skade på en person, inventar eller bygning.

  • Vold: Enhver fysisk eller psykisk skade på en person, inventar eller bygning.

  • Fysisk Vold: Hardt grep, kraftig dytting, slag, spark, kloring, biting etc.

  • Psykisk Vold: Verbale krenkelser, trusler om vold, psykisk terror etc.



5 – 6 av alle arbeidstakerne i Norge utsettes for vold og/eller trusler.

  • 5 – 6 av alle arbeidstakerne i Norge utsettes for vold og/eller trusler.

  • 50 – 60% av arbeidstakere innen helse- og omsorgssektoren blir utsatt for fysisk aggresjon og trusler på arbeid.

  • Arbeidstakere i direktekontakt med brukere/klienter/pasienter er selvsagt mest utsatt.

  • I Stavanger kommune blir det i gjennomsnitt registrert minst 5 voldelige episoder, i Synergi, hver dag inne skolesektoren og helse- og omsorgssektoren.

  • Toppen av isfjellet eller?



Affektiv Aggresjon/vold fra brukerne kan som oftest knyttet til manglende mestring av sinne eller som et resultat av frustrasjoner.

  • Affektiv Aggresjon/vold fra brukerne kan som oftest knyttet til manglende mestring av sinne eller som et resultat av frustrasjoner.

  • Instrumentell Aggresjon/Vold – kald og rolig planlagt handling.

  • Al Capones utsagt illustrerer godt instrumentell vold godt:

  • ”Man kommer langt med et smil, men man kommer enda lengre med et smil og en pistol”.

  • Variasjon av affektiv og instrumentell vold forekommer.



  • Hvilke situsjoner kan oppstpå på DIN arbeidsplass ?

  • Diskuter i grupper på to eller tre.



Ingen er født voldelige, - og vi er alle født med en kapasitet for vold. (Per Isdal)

  • Ingen er født voldelige, - og vi er alle født med en kapasitet for vold. (Per Isdal)











Ditt møte med brukeren:

  • Ditt møte med brukeren:

  • SAMSPILLET:

  • Situasjonen, aktiviteten, møtet som foregår.

  • KOMMUNIKASJON:

  • Verbal og nonverbal (samsvar?).

  • MAKT & AVMAKT.

  • STEMNINGEN.

  • (Kjemi, trivsel, følelser, engasjement?). Etc.



Hva har du i bagasjen?

  • Hva har du i bagasjen?

  • Ryggsekken betegner det både personal og bruker har med seg inn

  • i relasjonen - Arv og miljø: Vår historie, personlighet, erfaring, kultur,

  • persepsjon etc.

  • Oppvekst, livs- og læringssituasjon, kultur, egen identitet, dagsform,

  • kroppslig tilstand, livssituasjon, funksjonsnedsettelse- hemning,

  • sykdom, diagnose, medikamenter, rus (alkohol og narkotika), bivirkning,

  • Traumer; omsorgssvikt, vold, seksuelle overgrep, tortur, krigshandlinger

  • Retten til SELVBESTEMMELSE – personlige ønsker og motiv???



Gener og Biologi; Sykdommer, diagnoser

  • Gener og Biologi; Sykdommer, diagnoser

  • Livs- og Læringshistorie

  • Livssituasjon

  • PersonlighetDagsform vs. Mestringsevne

  • Relasjon og Nettverk

  • Holdninger og Stress

  • Akt vs kjedsomhet

  • Traumer

  • Medikamenter, Rus (Alkohol og Narkotika) og Bivirkninger



Profesjonalitet

  • Profesjonalitet

  • Holdninger og Personlighet

  • Etisk kompetanse

  • Dagsform

  • Formell og Uformell kompetanse

  • Gener og Biologi

  • Livs- og Læringshistorie

  • Stress



Rammen betegner konteksten/sammenhengen for relasjonen og påvirker relasjonen med gjennom lover, forskrifter og regler,

  • Rammen betegner konteksten/sammenhengen for relasjonen og påvirker relasjonen med gjennom lover, forskrifter og regler,

  • Formelle Rammer: Lover, forskrifter, regler, rutiner, prosedyerer, økonomi, ledelse bemanning/ressurser.

  • Uformelle Rammer: Fysiske rammer, lokaler, kultur, normer psykososialt arbeidsmiljø, atmosfæren, tid og sted, kollegaer, ,verdigrunnlag/holdninger, fysisk arbeidsmiljø; lyd/støynivå. Lysforhold, innredning, hjelpemidler, arkitektur, plass, estetikk m.m.

  • ”Det som sitter i veggene!”



For å forstå alle aspektene og hva som ligger i de ulike dimensjonene,

  • For å forstå alle aspektene og hva som ligger i de ulike dimensjonene,

  • og hvordan disse påvirker hverandre, trenger man både forkunnskaper

  • og erfaringer.

  • Å være helsearbeider er som å bedrive detektivarbeid, der en leter etter

  • årsaken, (i dette tilfellet til aggresjon) og ”løse” saken for alle parters

  • beste. Det krever ”briller” og ”hatter” som James Bond og Sherlock

  • Holmes.

  • RRR-Modellen kan sammenligens med et ”lappeteppe”; der en finner

  • hullene/maskene og reparerer etter beste evne (faglig forsvarlig).



Det aller meste av aggresjonen vi møter blir utløst i samhandling med

  • Det aller meste av aggresjonen vi møter blir utløst i samhandling med

  • oss, som helsepersonell. Typiske/Klassiske situasjoner er:

  • Når personlige grenser blir overtrådt/ved tett fysisk kontakt.

  • Grensesetting – og Kravsituasjoner.

  • Kommunikasjonsproblemer – ikke blir forstått eller forstår.

  • Når personen får et ”nei”, når ønsker og behov blir avvist.

  • ”Mas” og kritiske kommentarer

  • For mye stimuli – for mange inntrykk å forholde seg til, og blir kaotisk og forvirret. (Demens, psykiske lidelser, ulike syndrom).



Opplevelse av manglende mestring ved oppgaven/situasjonen.

  • Opplevelse av manglende mestring ved oppgaven/situasjonen.

  • Ved omstilling/avbrudd i aktiviteter, endring i rutine, nye personer.

  • Føler tap av kontroll, føler seg truet, krenket eller avmektig.

  • Når personen er ruset (interaksjon mellom legemidler/alkohol/narko)

  • Ut i fra dette må vi prøve å danne en forståelse av hvorfor noen

  • brukere reagerer med aggresjon i enkelte situasjoner. Måten DERE

  • møter brukeren i slike situasjoner, vil det kunne ha stor betydning

  • for utfallet. Små bagateller gir store utslag i slike situasjoner.



Uansett årsak, eller det å kunne forstå årsak til vold, er ikke det

  • Uansett årsak, eller det å kunne forstå årsak til vold, er ikke det

  • samme som å akseptere det. VOLD ER IKKE AKSEPTABELT!

  • Arbeidsmiljøloven § 4 – 3, fjerde ledd, sier at ”arbeidstakere, så langt

  • det er mulig, skal beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger

  • som følge av kontakt med andre”.

  • Det er ledelsens ansvar å se til at dette skjer!



  • Relasjon:

  • Engasjement, personsentrert omsorg og tilpasset kommunikasjon.

  • Tilrettelegge vanskelige situasjoner og aktiviteter,

  • Samspill; Vis trygghet, empati, hjelpsomhet, forutsigbar konsekvens/konsistens -Ramme inn – men samtidig gi handlingsrom.

  • Gå med energien (snakk med, ikke mot?, innfri ønsker og behov?)

  • avstand, kroppsposisjon

  • Faresignaler: Uro, rastløshet, høy stemme etc. – Krever god fagutøvelse

  • (Kartlegge, analysere og iverksette tiltak/funksjonell analyse etc.



  • Ryggsekk: - Fyll brukers ryggsekk med:

  • Selvbestemmelse – Hva klarer brukeren å bestemme selv?

  • Gi god informasjon i forkant, evt. Lage avtaler.

  • Øke Mestringsevnen, stressmestring, tilpasset aktivitet.

  • Aktuelt med risikovurdering ift. vold?

  • Ram inn – Gi handlingsrom. (Fylles med glede, verdighet og humor).

  • Ivaretakelse av hele mennesket; det fysiske, psykiske, sosiale og åndelige/interesser/Behov/Ønsker.



Ryggsekk: - forebygg sekken med:

  • Ryggsekk: - forebygg sekken med:

  • Gode holdninger, etisk kompetanse, profesjonalisme, utfordringer m.m.

  • Utdannelse, opplæring, erfaring, ferdigheter, veiledning, stressmestring.

  • Teambuilding – gjør gøy ting sammen. Bruk Humor. Det er lov å ha det gøy på jobb!

  • Ramme:

  • Uformelle: Gode fysiske rammer, godt fysisk og psykososialt

  • Arbeidsmiljø, samkjørte personalet, tverrfaglig- og profesjonelt arbeid.

  • HUMOR!



Forebygging av Formelle og Uformelle Rammer:

  • Forebygging av Formelle og Uformelle Rammer:

  • Tilpasset lovverk, forskrifter, regler, rutiner og prosedyrer, og

  • godkjennskap til disse. Kvalitetssikret tjenestetilbud.

  • Verdigrunnlag. Etiske retningslinjer. Gode økonomiske rammevilkår.

  • Organisering; Klare ansvarslinjer og klar ledelse, tilpasset turnus

  • Stabil personalgruppe med høy kompetanse. (Unngå gjennomtrekk).

  • Systematisk HMS-arbeid; registrering, opplæring, rutiner, ROS-analyser.

  • Estetisk sans; Koselig, ryddig og pent, men fjern gjenstander som

  • Kan brukes som våpen. Rømningsvei? Alarm? Atmosfære? Kultur?







Hvordan er din stressmestring?

  • Hvordan er din stressmestring?

  • Hva gjør du for å ”koble av”?

  • Kan du hjelpe brukeren med dette?



Konfliktersituasjoner kan trappes opp med å snakke på en aggressiv, anklagende og abstrakt måte.

  • Konfliktersituasjoner kan trappes opp med å snakke på en aggressiv, anklagende og abstrakt måte.

  • Konfliktersituasjoner kan trappes ned ved å være konkret, ankerkjennende og lyttende – Konfliktdempende.

  • Respekt; ”elsk meg når jeg fortjener det minst, det er da jeg trenger det mest#

  • Små bagateller (signalene vi sender, verbalt og nonverbalt) kan ha store utslagsgivende



Opptre rolig med tydelig kroppsspråk og stemmeleie:

  • Opptre rolig med tydelig kroppsspråk og stemmeleie:

  • Åpent vennlig ansikt med nøytrale folder (ikke rynkete bryn).

  • Åpent blikk, se mot den andres ansikt, men ikke stirr direkte i øyet

  • Ha åpne hender – snu gjerne litt til siden.

  • Ikke fikle med nøkler eller andre ting, ikke ha hendene opp i ansiktet eller i hoften. (minst mulig provoserende atferd).

  • Det viktige er å oppdage en konflikt før den opptrappes, gå inn før den når toppen. Hvis det ikke er annen mulighet kan samtalen avbrytes.



Lytt og observer den andres kroppsspråk, stemmeleie og signaler på

  • Lytt og observer den andres kroppsspråk, stemmeleie og signaler på

  • sinne, tilpass kontakt og kommunikasjonen etter dette. ved behov, vær

  • aktiv – ta initiativ, gi valg (to) eller prøv og avled. Bruk god tid.

  • Innled setninger med ”JEG” og unngå for mange ”DU”-setninger, fordi det kan lett oppfattes som provoserende (Jeg har et problem..)

  • Bruk få ord og vær konkret. Gi den andre tid til å bearbeide og fordøye det som blir sagt. Forklar hva som er mulig, og hva som ikke lar seg gjøre på en passe bestemt og konsekvent måte. Vær forsiktig med grensesetting som kan øke avmaktsfølelsen eller taper ansikt. (Måten en sier ting på er kan være avgjørende).



F. Eks hvis noen truer deg med kniv;

  • F. Eks hvis noen truer deg med kniv;

  • Unngå å argumentere sterkt mot den andre.

  • Forsøk å berolige og snakke personen til rette, om mulig.

  • Gjør, så vidt det er mulig, det den truende personen ber deg om, inntil hjelpen når frem.

  • Unngå bevegelser som personen kan oppfatte som aggressive.

  • RESPEKT!



I en konfliktsituasjon har vi som oftest flere valg. 1 verbal håndtering.

  • I en konfliktsituasjon har vi som oftest flere valg. 1 verbal håndtering.

  • Snakke brukeren til rette, avled osv.

  • Innfri ønsket til brukeren (det er ikke alle kampene som skal tas).

  • Trekk dere ut fra situasjonen (Time-Out fra 2-15 min).

  • Hente hjelp, som moralsk støtte, for å få gode råd

  • Er dere to/flere personal kan en gå inni situasjonen og stoppe bruker

  • fysisk, om det ikke hjelper verbalt. (Lett føring/demping til holding, alt

  • etter om det er en nødsituasjon eller ikke). Alltid minst mulig inngripen,

  • men en må bruke de teknikker som er nødvendig for å ta kontroll.



Front mot front, side mot side – hva er forskjellen?

  • Front mot front, side mot side – hva er forskjellen?

  • Gi et slag i front, deretter fra siden – hva er forskjellen?

  • Vær obs på intimsonen til den andre, kontakt og samhandling fra

  • siden er ofte mindre provoserende enn i front.

  • Ofte er et lite skritt til siden nok.

  • Åpent grep vs. Lukket grep. Hva er forskjellen? Provoserende?

  • Når kan vi bruke åpent og lukket grep?



Kjefting, trusler, slag og spark kan fremkalle usikkerhet og frykt i personalgruppen. Det er naturlig, men MÅ TAS TAK I.

  • Kjefting, trusler, slag og spark kan fremkalle usikkerhet og frykt i personalgruppen. Det er naturlig, men MÅ TAS TAK I.

  • Informasjon (snakk for å unngå tabu) er fryktens motgift; info om brukeren, risikosituasjoner, og hvordan disse best kan takles.

  • TAM-kurs, opplæring, veiledning og åpenhet i personalgruppen.

  • Når bruker mister kontroll er han og dine andre kollega avhengig av at det er noen som tar kontrollen – gi den tilbake i fredstid.



I en konkret situasjon kan redsel og usikkerhet reduseres ved å:

  • I en konkret situasjon kan redsel og usikkerhet reduseres ved å:

  • Ta et skritt til siden aller bakover (avstand/intimsoner) da er du mer utenfor rekkevidde, samle armene i brysthøyde (kroppsdempende kommunikasjon), slik at du evt. er klar for blokkering, gir trygghetsfølelse og bedre beskyttet mot slag.

  • Pust dypt ut – dette gjør deg roligere i hele kroppen.

  • Telle baklengs, for å konsentrere seg og holde hodet kaldt.

  • Tenk positivt eller på noe behagelig/kjekt som skal skje i nær fremtid – da blir situasjonene lettere å holde ut og mestre.

  • Tilkall hjelp eller avbryt situasjonen, prøv på nytt en annen gang. Uansett resultat – få støtte og oppfølging etterpå.



Helsearbeidere har stor makt!

  • Helsearbeidere har stor makt!

  • Makt er mulighet til å påvirke andres liv.

  • Maktbruk er å utsette andre for påvirkning/innflytelse.

  • Maktbruken kan ha både en positiv og negativ hensikt.

  • Etiske retningslinjer og etisk refleksjon, samt faglige diskusjoner kan hjelpe oss å bruke makten til beste for brukerne.

  • Bruk makten din til å fremme brukers beste, ønsker og selvbestemmelse.



Tvang er anvendelse av makt, ovenfor en person, for å få

  • Tvang er anvendelse av makt, ovenfor en person, for å få

  • gjennomført et tiltak mot en annens vilje.

  • Tvang er:

  • ”Tiltak som tjenestemottaker motsetter seg eller tiltak som

  • er så inngripende at de uansett motstand må regnes som bruk av

  • tvang og makt”.

  • Overvinning av motstand (verbal/Fysisk)

  • Medfører fysisk og psykisk ubehag

  • Noe enhver person ville reagert på.



Alminnelig oppfordring, mild håndledelse eller andre fysiske påvirkninger av lignende art anses ikke som bruk av tvang og makt.

  • Alminnelig oppfordring, mild håndledelse eller andre fysiske påvirkninger av lignende art anses ikke som bruk av tvang og makt.

  • Hovedregel er at tvang er forbudt! Dersom det må gripes inn med tvang i en situasjon, krever dette hjemmel i lov.

  • Alminnelig barneoppdragelse ift alder (levealder) er lov og regnes ikke som bruk av tvang.

  • Hvilke etiske dilemma ift. bruk av makt og tvang opplever dere på arbeidsplassen?



§ 47 NØDRETT: Gir rett til å gripe inn med makt og tvang for å hindre at personer i å skade seg selv eller andre, og stoppe forsøk på betydelig materiell skade.

  • § 47 NØDRETT: Gir rett til å gripe inn med makt og tvang for å hindre at personer i å skade seg selv eller andre, og stoppe forsøk på betydelig materiell skade.

  • § 48 NØDVERGE: Gir rett til å forsvare seg selv.

  • Helse- og Omsorgstjenesteloven, kap 9, kan være aktuelt for personer med utviklingshemning. (Gamle kap 4 A i LOST)

  • Helsehjelp med tvang kan kun gis etter bestemmelsene i Pasient- og Brukerrettighetsloven kap 4A. (Krav om egen saksbehandling/dokum).

  • Undersøkelse og behandling av psykiske lidelser, uten eget samtykke, kan likevel skje med hjemmel i lov 2. Juli 1999 nr. 62 om psykisk helsevern.



Etikk handler om hva som er rett/galt, rettferdig/urettferdig og godt/vondt.

  • Etikk handler om hva som er rett/galt, rettferdig/urettferdig og godt/vondt.

  • Et etisk dilemma er en situasjon hvor vi opplever at det kan bli galt uansett hvilket alternativ en velger.

  • Autonomi (Selvbestemmelse) V.S. Paternalisme (omsorgsplikt) er grunndilemmaet i miljø- og helsearbeid.

  • Etisk refleksjon er en systematisk tenkning over hva som er rettferdig, urettferdig, godt, vondt eller rett og galt, og ikke minst hvorfor vi mener at det er rett eller galt.



Hva er dilemmaet? – Hva må jeg velge mellom?

  • Hva er dilemmaet? – Hva må jeg velge mellom?

  • Hvem blir berørt av dilemmaet/problemet? Mest og minst berørt?

  • Hvilke verdier står på spill, og hvilke verdier teller ”mest”?

  • Hvilke handlingsalternativ finnes? Hva taler for å gjøre det ene eller det andre, og hva taler imot. Sjekk hva samvittigheten sier. Hva vil føre til mest godt.

  • Hva ville den kloke ha gjort?

  • Ta det opp på personalmøter…

  • Velg den handlingen som ettertanken peker ut som den beste.



Ta Kontroll – Gi Kontrollen tilbake når personen er rolig/klar.

  • Ta Kontroll – Gi Kontrollen tilbake når personen er rolig/klar.

  • KONFLIKTHÅNDTERING

  • FØLG INSTRUKSENE FRA INSTRUKTØRENE

  • ØV ROLIG OG RIKTIG!

  • Tips: Øv i fredstid – da vet du hva du skal gjøre i krigen.



Man kan bli påvirket både fysisk og psykisk, reaksjonene er ulike fra

  • Man kan bli påvirket både fysisk og psykisk, reaksjonene er ulike fra

  • person til person. Opplevelsen kan sette dype spor (traumer),

  • en ikke får omsorg og hjelp etter å ha vært i en konfliktsituasjon.

  • Fysiske reaksjoner: Skjelvinger, hjertebank, hodepine, tretthet m.m. og eventuelle skader og fysisk smerte.

  • Psykiske reaksjoner: Trekke seg tilbake, bli ekstra nærtakende, ukonsentrert, hukommelsesvansker, irritabilitet, sinne, engstelse, selvbebreidelse og skyldfølelse



Dersom man opplever vold fra noen man har nær relasjon til. Kan opplevelse av krenkelse ofte værestørre enn den fysiske smerten.

  • Dersom man opplever vold fra noen man har nær relasjon til. Kan opplevelse av krenkelse ofte værestørre enn den fysiske smerten.

  • Mer alvorlige reaksjoner og senvirkninger kan være stadig gjenopplevelse av situasjonen, angst, depresjon, eller konstant følelse av tretthet. (Utvikling av Posttraumatisk Stressyndrom).

  • Også mange mindre konflikter kan hope seg opp slik at de med tiden kan utløse en kraftig reaksjonen, selv etter en forholdsvis ufarlig hendelse.



Redusere opplevelse av kaos og kontrolltap, og forebygge utvikling av psykososiale senskader.

  • Redusere opplevelse av kaos og kontrolltap, og forebygge utvikling av psykososiale senskader.

  • Få den som er rammet av volden i sikkerhet – (rolig og skjermet).

  • Støttesamtale/defusing skal skje rutinemessig dvs. alle involverte skal få tilbud om dette. Prøv å roe ned de involverte, unngå aktivering.

  • Gi omsorg og skap trygghet, vær tilstede, lytt; ”er du kald?”, ”vil du ha noe å drikke?” Vis at du har forståelse, gi en klem

  • Lytt, ikke spør for mye, unngå å aktivere hukommelse og følelser, la personen fortelle (tømme seg).



Gi tilpasset informasjon

  • Gi tilpasset informasjon

  • Ha respekt for de som ikke vil snakke om hendelsen.

  • Det er ikke klokt å sove rett etter en traumatisk hendelse. Det er anbefalt å vente 3-6 timer med å sove for å redusere ubehagelige minner om hendelser som fester seg i kroppen (bit.ly/bt1Mpk)

  • Oppsøk lege/legevakt ved behov for undersøkelse, oppfølging eller medisinsk behandling.



Leder skal følge opp den ansatte med samtale, uansett alvorlighets- grad. Ved behov henvises til:

  • Leder skal følge opp den ansatte med samtale, uansett alvorlighets- grad. Ved behov henvises til:

  • Psykososialt kriseteam (via legevakten 51510202)

  • Livskrisehjelpen (via legevakten 15.30-22-00)

  • HMS-seksjonen (rådgivning, oppfølging, videre henvisning v/behov).

  • Tommelfingerregel: Dersom reaksjonen varer utover 4 uker, eller øker i intensitet bør man oppsøke hjelp/ få videre oppfølging.

  • Meld hendelse i Synergi – er du i tvil om å melde – MELD. Når du kjenner det i magen.

  • Hendelser som har medført med. beh. meldes til NAV og forsikringsselskap av leder. Politianmeldelse?



Hva kan vi forvente/ikke forvente at ansatte skal takle av aggresjon hos oss?

  • Hva kan vi forvente/ikke forvente at ansatte skal takle av aggresjon hos oss?

  • RRR-Modellen: Se etter Likevekt og Ubalanse – der det er ubalanse, må en sette inn ressursene/tiltak.

  • Det er forskjell på å være vanskelig, og det å være i en vanskelig situasjon.

  • Humor

  • Jenter OBS: Klær; stødige sko, skjerf, smykker i risikosituasjoner, øredobber



Diskusjon

  • Diskusjon

  • Gap-Modellen; Hvordan kan vi minske Gapet mellom samfunnets forventninger og individets forutsetninger?

  • Ivaretakelse av hele mennesket på en best mulig måte; det fysiske, psykiske, sosiale, åndelige/interesser/ønsker/behov?



Den som først tyr til vold, viser at han ikke har flere argumenter

  • Den som først tyr til vold, viser at han ikke har flere argumenter

  • Igjen” (kinesisk ordtak).

  • ”Når eg ser urett og ulykkelige mennesker,

  • Da vender eg meg ikkje bort og forkjynner

  • At det veks vakre blomar i nærleiken.

  • Nei, la oss sjå det svarte,

  • La oss tala om det,

  • La oss ropa om det,

  • Blomane visnar ikkje for det”.




Do'stlaringiz bilan baham:


Ma'lumotlar bazasi mualliflik huquqi bilan himoyalangan ©fayllar.org 2017
ma'muriyatiga murojaat qiling